Organisasjonen:

Lovverk

Det sentrale rettsgrunnlaget er forvaltningsloven, særlig §§ 28 og 29 om klagerett og klagefrister. I tillegg gir naturmangfoldloven § 62 frivillige organisasjoner med formål å ivareta natur- og miljøinteresser klagerett i saker som kan påvirke naturmangfoldet. Også plan- og bygningsloven, energiloven og sektorlovgivning inneholder bestemmelser som gir organisasjoner rett til å klage. Norge er dessuten bundet av Århuskonvensjonen, som sikrer allmennhetens og miljøorganisasjoners rett til medvirkning og klage i miljøsaker.

BirdLife representerer allmenne interesser

Enkeltvedtak kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse, etter for-valtningsloven § 3, jf. § 28. Begrunnelsen for at organisasjoner har klagerett, er at naturen ikke har en egen stemme. Frivillige organisasjoner representerer allmenne interesser og besitter ofte betydelig fagkunnskap. Klageretten bidrar til bedre beslutningsgrunnlag, kontroll med forvaltningen og økt tillit til offentlige prosesser.

Klagefrist og behandling

Klagefristen er som hovedregel tre uker fra vedtaket er mottatt eller gjort kjent, jf. forvaltningsloven § 29. Det er viktig at klagen er skriftlig, begrunnet og viser til både faktiske forhold og relevant regelverk.

Klagen skal sendes til det forvaltningsorganet som har fattet vedtaket. Dette organet plikter først å vurdere klagen på nytt.

Dersom vedtaket ikke endres eller klagen ikke tas til følge, skal saken oversendes til overordnet klageinstans, for eksempel Statsforvalteren, departementet eller lignende, avhengig av sakstype.

Denne totrinnsbehandlingen sikrer både effektivitet og uavhengig kontroll, og er et sentralt element i det norske forvaltningssystemet.

Blant type saker vi påklager er tillatelser til skadefelling (under viltforskriften), nydyrkinger og utplanting av sitkagran. Slike vedtak har hjemmel i forskrifter, her henholdvis viltressursloven, jordlova og naturmangfoldloven.

Ofte har andre i BirdLife sitt nettverk gjort et arbeid med lignende saker, så hør gjerne med naturvernraådgiver eller andre om kopi av deres klager. 

• På Miljøvedtaksregister får du en oversikt over ulike dispensasjoner og tillatelser til f.eks. utplanting av fremmede arter som sitkagran. Merk at ikke alle viktige avgjørelser vises i Miljøvedtaksregisteret. Vedtak om nydyrking (inkl. seminaturlige naturtyper og myr) og skadefellingstillatelser er to eksempler på ting som ikke automatisk legges inn der.
  
  Det er mulig å abonnere på varsel fra Miljøvedtaksregisteret.