Organisasjonen:

Slik går du fram

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene på denne siden. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna samt senere på vår nettside. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. februar 2026.

Her er oppsummeringen av forrige runde

Runde nr. 3 ble presentert i Vår Fuglefauna nr. 3-2025. Vi gir deg her fasiten for den konkurransen, med begrunnelse for riktig artsbestemmelse.

1 POENG: Ved utvelgelse av bildet var det særlig to arter vi forventet at svarene kom til å stå mellom. Vi håpet nemlig at enkelte rettet tankene mot aftenfalk når de så bilde av en rovfugl med blågrå overside og knalloransje bein på en stolpe i et jordbrukslandskap. Planen fungerte, og 15 personer avga aftenfalk som svar!

Rett svar er derimot enghauk (15). Ut ifra bildet er den lange stjerten med relativt tykke og få tverrbånd en god måte å skille den fra en aftenfalk. Aftenfalk har nemlig hyppigere og tynnere tverrbånd på undersiden av stjerten. Strekene i brystet på den avbildede fuglen er også tydelige og rødbrune. Dette passer ikke med en voksen aftenfalk, noe det måtte ha vært ettersom om man ikke ser antydning til andre farger i hodepartiet, slik unge aftenfalker har.

Spurvehauk (8) og dvergfalk (1) har lysere gule bein og kan utelukkes. Videre har spurvehauk tydelig tverrvatring, mens den avbildede fuglen har langsgående streker. Myrhauk (2) er et godt forslag når riktig art er enghauk! Men fuglen er en voksen hann med blå overside. Hos myrhauk skulle undersiden da vært uten streker. Brushane (1) er proporsjonalt annerledes, blant annet med en kortere og rundere stjert uten tverrstreker. Enghauk, Sibylla, Öland, Kalmar, Sverige 25. august 2025. Foto: Bjørn Mo.

3 POENG: Er det greit å bruke bilder av avvikende fugler i Fotonøtta? Måken på bildet har pigmentforstyrrelsen leucisme, og er lysere enn et normalt individ. Mange har nok fått ekstra hodebry av denne grunn, men en diagnostisk karakter er heldigvis lett synlig på bildet.

Den diagnostiske karakteren vi snakker om på denne måken er håndsvingfjær med stort hvitt vindu med tydelig mørk innramming. Dette vil vi påstå er diagnostisk for hettemåke (14). Havsule (9) mangler hvitt felt i håndsvingfjær. Hos denne arten er stjerten fremtredende og stikker utenfor håndsvingfjærene. Svartehavsmåke (8) er riktignok lysere enn hettemåke, og det er forståelig at flere har kommet med dette forslaget. Men en svarthehavsmåke i aldersklasse med svart i håndsvingfjær har hvite tupper på håndsvingfjærene. På den avbildede fuglen er tuppen svart og rammer inn det hvite i håndsvingfjærene. Ismåke (3) og skjestork (1) har ikke svart innramming, men svart tupper på håndsvingfjærene som ungfugl. Med tanke på håndsvingfjærene er smalnebbmåke (1) et meget godt forslag, og en krevende art å utelukke fra bildet. Denne arten har imidlertid et mindre omfang av svart på tuppen av håndsvingfjærene og mangler mørk innramming på innersiden av fjæren p10. Fiskemåke (1) har mye mindre hvitt i håndsvingfjær, og krykkje (1) og havhest (1) mangler helt det hvite i håndsvingfjærene. Snøgås (1) og eskimogås (1) har ikke hvitt på tuppen av håndsvingfjærene. Hettemåke, Ölands södra udde, Kalmar, Sverige 23. august 2025. Foto: Bjørn Mo.

Blant tre deltakere som svarte rett på begge nøttene er Ola Nordsteien, Jomfruland trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Denne konkurransen ble opprinnelig publisert i Vår Fuglefauna 4-2025. I vedlagte PDF finner du litt mer informasjon, bl.a. om konkurranseregler og premier.