Organisasjonen:

Aldri før har så mange deltakere deltatt i Hagefugltellingen som i år! Forholdene har vært gunstige for telling, med fint vær og minusgrader i store deler av landet. BirdLife Norge mottok rapporter fra mer enn 13 000 hager, som innebærer at én av 200 husstander i Norge deltok. Kunnskapen som er samlet inn er unik, og rapportene fra frivillige i hele landet er et viktig bidrag til overvåkingen av bestandene av de vanligste hagefuglene i Norge. 

Stasjonære fugler klarer seg bra

De mest trofaste hagefuglene, kjøtt- og blåmeis, skjære, pilfink og gråspurv ble sett i stabile antall sammenlignet med de siste årenes resultater. Kjøttmeis er som alltid den vanligste hagefuglen i Norge om vinteren, og ble i år rapportert fra 94 prosent av hagene. Hele 90 000 individer ble telt. Blåmeis er like trofast den nest vanligste arten under Hagefugltellingen. I år ble 57 000 blåmeiser sett i 11 000 hager. På en tilsvarende klar tredjeplass kommer skjæra, som ble sett med 38 000 individer i 10 000 hager.

Mer variasjon er det på de neste plassene, men under årets telling var det svarttrost og spettmeis som ble nummer fire og fem. De ble begge påvist i 51 prosent av hagene. Svarttrost er sammen med rødstrupe de to tydeligste eksemplene på at kulde og snø presser fugler inn mot hager og fôringsplasser. Det har vært kaldt i hele landet under årets Hagefugltelling, og begge hadde sterke år i 2026. 

Rødstrupe, nummer seks på lista, hadde sitt beste år noensinne, med en tangering av 2021, da den også ble sett i 44 prosent av hagene. 

Den truede gulspurven har hatt en stadig tilbakegang under Hagefugltellingen, særlig på Vestlandet. Aldri før har så få blitt registrert fra Agder i sør til Møre og Romsdal i nord som i år. På Østlandet ser imidlertid årets vinterforekomst mer normal ut, i alle fall sammenlignet med de siste ti årene.

Spettmeisen med ny rekord

Spettmeisen fortsetter framgangen i norske vinterhager. I årets Hagefugltelling ble arten registrert hos over halvparten av deltakerne, for aller første gang siden tellingen startet i 2008. Økningen har vært jevn gjennom hele perioden, og årets resultat bekrefter at spettmeis fortsatt øker i antall og utbredelse i Norge.

Mildere vintre gjør det lettere for spettmeisen å finne mat og klare seg gjennom den kalde sesongen. Samtidig kan det hende at flere fôringsplasser har gjort at arten har fått et ekstra puff. Klimaendringer og god tilgang på passende mat har trolig ført til at spettmeisen er en av de siste vintrenes store vinnere i norske hager.

Finkefuglene med tidenes bunnpunkt

Det er naturlig at vinterbestandene av finkefugler svinger mye fra år til år. Hver art har sine matpreferanser, og variasjoner i trærnes frøsetting spiller en avgjørende rolle for hvor finkene oppholder seg om vinteren. Rikelig frøproduksjon kan samle store mengder fugler i et område, mens dårlige frøår ofte fører til at fuglene legger ut på vandringer. Når frøtilgangen svikter lokalt, søker mange individer mot områder med bedre matressurser. Bjørkefink, gråsisik, grønnsisik og dompap har tradisjonelt vist store svingninger under Hagefugltellingen. Lite frø på bøk gir færre bjørkefinker, sisikene følger mengden bjørke- og orefrø, mens dompapen er tett knyttet til både bøk og ask. Vanligvis inntreffer ikke bunnårene for disse artene samtidig.

I tillegg til disse fire finnes det ytterligere fire finkearter som overvintrer i Norge. Kjernebiter, stillits og bokfink er tre av dem, og alle har hatt stabile eller økende vinterbestander siden Hagefugltellingen startet i 2008. Derfor var det uventet at samtlige tre i år gikk tilbake med hele 50 prosent sammenlignet med fjoråret. Årsaken er trolig den samme som for de øvrige artene: dårlig tilgang på favorittføden. Samtidig er det interessant at en så tydelig effekt ikke har blitt registrert tidligere hos disse artene. 

Når også grønnfinken har hatt et bunnår, blir listen over overvintrende finker komplett. Felles for dem alle er at de har vist seg i langt mindre antall enn forventet i norske hager denne vinteren.

Kuriositeter

Artsutvalget i en gjennomsnittlig hage om vinteren består av opptil 10–15 fuglearter. Noen ganger dukker det opp uventede besøk av arter man ikke forventer å se på fôringsplasser. I år legger vi spesielt merke til uvanlig mange rapporter om vannrikser. Vannrikse lever normalt skjult av vegetasjon i våtmark, og spiser insekter og det den måtte komme over langs bekker og i myrer. Når slike områder fryser til i kuldeperioder, vil riksene oppsøke alternative miljøer for å finne mat. I år ble det rapportert 13 vannrikser i løpet av tellingen, og flere av dem ble observert i jakt på godbiter blant havregryn og solsikkefrø.

Årets mest eksklusive fugl var derimot en mongolturteldue i Øygarden utenfor Bergen. Det er en uhyre sjelden fugl i Norge, men har faktisk blitt observert tre ganger tidligere under Hagefugltellingen. Mongolturteldue hekker i Sentral-Asia, og overvintrer fra Nepal og India samt videre østover gjennom Sørøst-Asia. Den opptrer helst seint om høsten og vinteren i Norge, og totalt var den observert 50 ganger i Norge før fuglen i Øygarden.