Organisasjonen:

Bakgrunnen for det hele er altså Fjordsøksmålet, der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for tillatelsen til gruvedrift med dumping av opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Organisasjonene mener tillatelsen selskapet Nordic Mining har fått er i strid med EUs vanndirektiv, som forbyr forringelse og forurensning av vannforekomster med mindre svært strenge unntaksvilkår er oppfylt.

Saken har vært behandlet i flere rettsinstanser. Etter behandling i tingretten ble saken løftet videre til EFTA-domstolen, som i mars 2025 slo fast at økonomiske hensyn alene ikke er tilstrekkelig grunnlag for å tillate forurensning av en fjord som Førdefjorden. I august 2025 kom Borgarting lagmannsrett til at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen var ugyldige. Staten har anket denne dommen til Høyesterett, der saken skal bli behandlet i april-mai 2026. Dommen kan komme når som helst. 

Fjordsøksmålet har samlet bred støtte i sivilsamfunnet. Mer enn 45 organisasjoner står bak Fjordsøksmålet.

11 partshjelpere har samlet seg bak det prinsipielle spørsmålet om kostnader for miljøsaker.

Krever 8,5 millioner

Selv om naturen har fått en delseier, fikk ikke Naturvernforbundet samt Natur og Ungdom medhold i at deponeringen av gruveavfallet må stanses mens saken behandles ferdig i rettsystemet. Tvert imot fikk de et kraftig slag i ansiktet: I denne saken har gruveselskapet krevd til sammen 8,5 millioner kroner i saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten, et krav som opplagt er kommet for å skremme organisasjonene til å avslutte sitt arbeid mot dumpingen av gruveavfallet.  

I en rapport fra 2025 kritiserte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Norges praktisering av Århuskonvensjonen, og viste til at miljøsaker ikke skal være «uoverkommelig dyre» å føre for domstolene. NIM peker på at sakskostnader over om lag 250 000 kroner normalt vil overstige det som kan pålegges uten å komme i konflikt med konvensjonen. Kravet til Nordic Mining er rundt sytten ganger høyere enn nivået NIM viser til.

Århuskonvensjonen skal sikre medvirkning

Århuskonvensjonen er en internasjonal avtale som skal sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, medvirkning i miljøsaker og adgang til domstolsprøving. Konvensjonen slår fast at slike rettsprosesser ikke skal være «uforholdsmessig kostbare». Etter vårt syn reiser saken derfor viktige spørsmål om hvor stor økonomisk risiko organisasjoner og andre må ta når de ønsker å få prøvd miljøsaker for norske domstoler.

Dette er en prinsipielt viktig sak. Muligheten til å få rettslig prøvd vedtak som kan få store konsekvenser for natur og miljø, er en grunnleggende del av et velfungerende demokrati og rettssamfunn. Dersom kostnadene ved å føre slike saker blir for høye, kan det i praksis hindre organisasjoner og andre aktører fra å bruke domstolene til å prøve viktige miljøspørsmål.