Prosjekter:

I løpet av høsten kom det et stort antall lomvi inn i Indre Oslofjord. Situasjonen var kritisk, lomviene var utmagret og flere ble funnet døde.

Frivillige fra Facebook-gruppen «Krisehjelp for lomviene i Oslofjorden» har organisert mating av lomviene med brisling, og Birdlife Norge har utført ringmerking på til sammen 297 lomvier og 2 alker. Vekten til fuglene ble notert hver gang fuglene ble kontrollert, og vi kan bekrefte at «brisling-matingen» har bidratt med økt vekt på lomviene. Fuglenes vekt økte i gjennomsnitt ni gram om dagen! I tillegg har BirdLife Norge og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) satt ut 12 fugler med GPS-loggere i Oslo, og vi ønsker å takke alle som har bidratt i spleisen for finansiering av syv av 12 GPS-loggere. I tillegg har vi fått støtte til tre loggere som aktivitetstøtte fra Naturvernforbundets Oslofjordsatsing, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. De to siste loggerne vi brukte er gjenbruk av loggere vi tok av lomvier som møtte opp på kaikanten med loggeren på snei. Sporingsenhetene er limt på fjærene på ryggen og skal kun henge på en kortere periode, og gjenbruks-loggere ble da satt på nye fugler.

GPS-loggerne leverer blant annet lokasjon, dybde og varighet på dykk. Dette er data som er verdifullt for å kunne forstå mer av deres atferd og bevegelighetsmønster. Vi kan blant annet se at lomviene dykker en hel del i Indre Oslofjord og at fuglene er jevnlig ned på 50 meters dyp. Rekorden holdes av Lomvi 2 og har vært helt nede på 98,3 meters dyp! GPS-loggeren er konstruert og montert på fjærene slik at den løsner av seg selv med tid, men så lenge GPS-loggeren sitter på fuglen og den har nok strøm vil vi fortsette å motta data fra lomviene.

Vi har utviklet et kart hvor det er mulig for alle å følge de siste lomviene. Kartet oppdateres så snart GPS-loggeren har sendt data. Her kan vi følge med på lomviene når de trekker ut av Oslofjorden.

Disse 12 lomvienes bevegelser forteller oss hvor det er mat å finne i Oslofjorden. Det viser seg at fuglene dykker masse også utenfor områdene som det blir matet, og nettopp områdene det dykkes viser oss hvor det er spesielt verdifulle områder. Dette er spesielt relevant som før-data i forbindelse med det marine vernet i Oslofjorden som blir innført til nyttår.