Forsiden
Du er her: Forsiden > Fuglekunnskap > Taksvalens tilbakegang i Europa

Taksvalens tilbakegang i Europa

Av Oddvar Heggøy (07.03.2017)

Med store deler av livet tilbragt på vingene, og med nærmere 10 000 km mellom hekkeområdene i Norge og overvintringsområdene i Afrika, er Årets fugl 2017 en skikkelig tøffing. Likevel sliter den med å opprettholde sine bestander i Europa. En nærmere kikk på utviklingen i Norge og i våre naboland er på sin plass.

Trend Norge

Norske hekkefugltakseringer viser en nedgang i den norske hekkebestanden fra tidlig på 2000-tallet. Dette var mye av årsaken til at arten ble kategorisert som Nær truet (NT) på den norske rødlista i 2015. (Opphavsrett: Kålås mfl. 2014) Større bilde

Hussvala

I Sverige har taksvalen gått gradvis tilbake helt siden midten av 1970-tallet. I 2015 ble den plassert i kategorien Sårbar (VU) på den svenske rødlista. (Opphavsrett: Green & Lindström 2015) Større bilde

Habitatspesifikke trender

Engelske trenddata viser at taksvalen går mer tilbake i bebygde strøk enn den gjør f.eks. i skogslandskap eller i områder benyttet til husdyrbeite. (Opphavsrett: Robinson mfl. 2015) Større bilde

Taksvale

I noen byområder kan tilgangen på fuktig jord/leire til reirbygging være begrenset for taksvalen. Kanskje kan dette også være en begrensende faktor for bestandsstørrelsen i enkelte områder. (Opphavsrett: Hans Petter Kristoffersen) Større bilde

Nær truet på rødlista

Vårt beste grunnlag for å vurdere taksvalens utvikling i Norge stammer fra de norske hekkefugltakseringene. Disse var også et viktig grunnlag for den norske rødlistekomitéen da artens status på rødlista skulle avgjøres til oppdateringen i 2015. En dokumentert nedgang resulterte i at den fikk status som «nær truet» (NT).

Nedgang også ellers i Europa

Vi skal ikke langt for å finne lignende trender for taksvalen som den vi ser i Norge. Drar vi til Sverige er nedgangen enda mer tydelig. Svenske hekkefugltakseringer viser en jevn og vedvarende nedgang siden takseringene startet i 1975. Et tilsvarende bilde tegnes av trekktellingene fra Falsterbo i Sør-Sverige. Dette har gitt arten status som «sårbar» (VU) på den svenske rødlista. I Danmark er det derimot få tegn til bestandsnedgang. I store deler av Europa for øvrig har det imidlertid foregått en betydelig nedgang i hekkebestanden for taksvale de siste 30 årene.

Mulige årsaker

Flere hypoteser til taksvalens tilbakegang i Europa er lagt frem, men hvilke av disse som er av størst betydning er fremdeles usikkert. Det faktum at vi vet forholdsvis lite om taksvalens trekk og overvintringsområder kompliserer bildet ytterligere. Trenddata fra England viser imidlertid at den største tilbakegangen hos arten her har skjedd i urbane strøk og på landsbygda, samt i områder med dyrka mark. En økning har derimot skjedd i områder med beitemark og i områder med blandingsskog. Mye tyder dermed på at taksvalens utfordringer er størst der det bor flest folk, ihvertfall i England. Så hva er det taksvalen ikke takler i disse områdene? 

Lavere tilgang på insekter i hekkesesongen, dårligere tilgang på passende habitater i overvintringsområdene i Afrika, krevende værforhold under trekket, manglende tilgang på leire for reirbygging og få passende reirplasser er bare noen av de mulige forklaringene på taksvalens tilbakegang i Europa som er lagt fram. Det er imidlertid flere indikasjoner på at ihvertfall en del av problemene oppstår i artens hekkeområder. Undersøkelser viser at taksvalen sliter med å feste reirene sine til en del av de materialene som brukes på nye hus og bygninger. Samtidig bidrar byutvikling til stadig fortetting og tap av grøntarealer, og kan hende blir det som følge av dette vanskeligere for taksvalen både å finne mat og passende reirmaterialer. Moderne byggestil, asfalterte gater og striglede hager er nok ikke det taksvalen verdsetter mest i sitt nabolag.

Ikke alene

Taksvalens tilbakegang er et av flere eksempler på bestandsnedganger hos noen av våre vanligste fuglearter. Kjente og kjære jordbrukstilknyttede arter, som vipe, sanglerke, stær og gulspurv, sliter, i likhet med mange av våre mest tallrike sjøfugler. Mange av våre vanligste fjellfugler, som fjellrype, lirype, gjøk og blåstrupe, har også problemer. Alle disse bestandsnedgangene kan neppe skyldes en enkelt forklaring. Likevel vet vi at effektene av klimaendringer og storskala endringer i arealbruk har et bredt nedslagsfelt.

Vi vet at taksvalen er ømfintlig for krevende værforhold med mye nedbør eller lave temperaturer. Vi vet også at klimaendringene vil medføre mer ekstremvær, og at det i noen områder etter hvert blir våtere, mens det i andre blir tørrere. Dette kan nok påvirke taksvalen uheldig. Samtidig bidrar store monokulturer i landbruket, mindre våtmark og fragmentering og tap av andre naturområder at insektlivet blir fattigere. Da er det ikke noe særlig å være taksvale.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe taksvalen?

Det mest konkrete du selv kan gjøre for taksvalen er kanskje å sørge for at arten har tilgang på gode hekkeplasser. Du kan selv henge opp spesiallagde fuglekasser for arten som kan hjelpe den litt på vei, men du kan også sørge for at eksisterende reir ikke blir fjernet på steder der det allerede finnes kolonier. Videre kan du kanskje også prøve å påvirke og oppmuntre dine lokalpolitikere eller lokale naturforvaltere til å ta vare på eller tilrettelegge grøntarealer i tettsteder og byer. Økt kunnskap om artens tilstedeværelse hos oss er også nyttig. Dermed er det verdifullt om du rapporterer dine observasjoner av taksvale, ikke minst i forbindelse med NOFs nasjonale kartlegging av arten i Norge i 2017. Du rapporterer dine taksvale-observasjoner på artsobservasjoner.no eller på fuglevennen.no.

Referanser:

DOF 2017. Bysvale (Delichon urbicum). Tilgjengelig fra: https://dofbasen.dk/ART/art.php?art=10010, nedlastet: 7. mars 2017.

EBCC 2017. Trends of common birds in Europe, 2015 update. Tilgjengelig fra: http://www.ebcc.info/index.php?ID=587, nedlastet: 7. mars 2017.

Green, M. & Lindström, Å. 2015. Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2014. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 86 s.

Kålås, J.A., Husby, M., Nilsen, E.B. & Vang, R. 2014. Bestandsvariasjoner forterrestriske fugler i Norge 1996-2013. NOF-Rapport 4-2014. 36 s.

Robinson, R.A., Marchant, J.H., Leech, D.I., Massimino, D., Sullivan, M.J.P., Eglington, S.M., Barimore, C., Dadam, D., Downie, I.S., Hammond, M.J., Harris, S.J., Noble, D.G., Walker, R.H. & Baillie, S.R. 2015. BirdTrends 2015: trends in numbers, breeding success and survival for UK breeding birds. Research Report 678, BTO. Tilgjengelig fra: https://www.bto.org/birdtrends, nedlastet 7. mars 2017.

 

emneord Emneord: 2017 taksvale trender årets fugl