Sædgåsprosjektet
Gjennom halsmerking kan vi få kunnskap om trekkrutene og vinterkvarterene
hos de norske sædgjessene. Denne hannen med halsring A04 har blitt
rapportert fra Sør-Sverige i november 2004 og Nord-Tyskland i januar 2006. (Foto: Ingar Jostein Øien)
|
Sædgåsa hekker i våre dager nesten utelukkende i Finnmark. Den har en usikker bevaringsstatus som hekkefugl i Norge, og kunnskapsnivået om bestandsforhold og trekkforhold samt demografiske faktorer er svært sparsomme. Sædgåsa antas imidlertid å ha gått kraftig tilbake i de siste tiårene. Det er sannsynlig at de norskhekkende sædgjessene er genetisk atskilt fra de svenske/finske fuglene, og i så fall dreier det seg om en marginal norsk bestand som bør følges nøye i tida framover.
Et bidrag til dette er NOFs prosjekt, hvor fangst av sædgjess og merking med halsringer under vårrastingen på Valdakmyra i Porsanger i Finnmark står sentralt. Fra 2006 er det i tillegg planlagt å påmontere satellittradiosendere. Dette kan gi oss svar på hvor de norske sædgjessene trekker og hvor de overvintrer, og om de overvintrer atskilt fra svenske/finske bestander. På sikt kan det også gi oss en oversikt over demografiske faktorer som overlevelse av hhv. voksne og unge fugler. På bakgrunn av slike opplysningene kan det iverksettes forvaltningstiltak for å sikre at sædgåsa ikke forsvinner fra den norske fuglefaunaen.
I tillegg til overvåking av rasteplasser om våren overvåker prosjektet en myteplass i Finnmark hvor over 900 sædgjess har blitt observert (2005).
