Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Underartsbestemmelse av sædgås

Du er ute i felten, og ser på en flokk med gjess. De har guloransje bein og et oransje felt på nebbet. Da er de jo sædgjess. Men, det finnes to forskjellige underarter her til lands, så hvilken er det man har foran seg? Nå finnes det en ny brosjyre som blir et viktig hjelpemiddel for å skille de to underartene i felt.

Av Paul Shimmings

Publisert 24.04.2020

Det finnes to underarter av sædgås Anser fabalis hos oss. Den vanligste av disse er tundrasædgås A. f. rossicus, som hekker i Finnmark og Troms, med en liten bestand på Hardangervidda. Den andre underarten er taigasædgås A. f. fabalis, også kjent som skogssædgås, som hekker i Finnmark og Nord-Trøndelag, trolig også i Hedmark. Som navnene tilsier, har disse to underartene forskjellig habitatkrav. Tundrasædgås hekker på vidda, mens taigasædgås er mer tilknyttet skogstjern og lignende. Utenom hekketiden kan sædgjess dukke opp hvor som helst, som regel i flokker med andre gåsearter. Enkelte vintre kan det være mange titalls sædgås som rapporteres.

Ny brosjyre om underartsbestemmelse

Underartene lar seg skille i felt, men det finnes noen individer som er litt mer utfordrende. En god felthåndbok er nyttig i den sammenhengen. Nylig har det kommet en brosjyre utgitt av Vannfuglavtalen som skal være til stor hjelp for fuglekikkere, jegere, forvaltere m.m. for å kunne skille mellom de to underartene. Brosjyren lages i flere språk.

De viktigste karakterene å se etter er formen og fargen på nebbet. Taigasædgås har lengre nebb enn tundrasædgås, og hos tundrasædgås er det kortere nebbet mer trekantet. Selv om mengden av gul- / guloransje på nebbet varierer mye mellom individene, så er det en hovedregel at taigasædgås har mer omfattende gul- / guloransje på nebbet sammenlignet med tundrasædgås som oftest har en liten lys flekk på det mørke nebbet. Videre er taigasædgås mer langhalset sammenlignet med den mer kompakte kroppsbygningen til tundrasædgåsa.

Det er også mulig å aldersbestemme gjessene i felten, blant annet basert på nebbfargen og på formen på vingedekkerne, noe som er illustrert i den nye brosjyren. Disse er feltkjennetegn som blir vanskeligere å se senere på vintersesongen.

NOFs arbeid med sædgås

NOFs fagavdeling har i en årrekke kartlagt myteforekomstene hos tundrasædgås i Finnmark, samt overvåket rastende taigasædgås i to viktige områder på våren (Valdakmyra i Porsanger og Pasvikdalen). En artikkel om vårt arbeid med sædgås er planlagt til Vår Fuglefauna, så følg med.

Her kan du lese brosjyrene om underartsbestemmelse:

Taigasædgås
Et par taigasædgås ved en rasteplass i Pasvikdalen. Legg merke til den lange halsen, langt nebb og mengden med guloransje på nebbet. FOTO: Paul Shimmings
Tundrasædgås
Selv i flukt kan man bestemme sædgjess til underart. Her ser man en tundrasædgås – legg merke til den relativt korte halsen, mer kompakt hode og kortere nebb med et lite guloransje felt. FOTO: Paul Shimmings