Forsiden
Du er her: Forsiden > Internasjonalt > Klimaendring kan få dramatiske følger for rypene

Klimaendring kan få dramatiske følger for rypene

Av Frode Falkenberg og Inge Hafstad (15.01.2008)

BirdLife International lanserer, i samarbeid med RSPB, et klimatisk atlas for fremtidig utbredelse av de europeiske hekkeartene. Trenden er at artsdiversiteten skyves nordøstover og at de alpine artene som f.eks. fjellrype og snøspurv vil få en dramatisk tilbakegang i Norge.

Fjellrype

Fjellrypa er en av artene som i følge klimaatlaset kan forsvinne som hekkefugl i store deler av Norge i løpet av dette århundret. Bildet viser en hunn i vinterdrakt. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Dverggås, lappspove, lappsanger og polarsisik er noen av artene som i følge klimaatlaset kan bli utryddet som hekkefugler i Norge i løpet av dette århundret. Jaktfalk, fjellrype, lirype, fjellerke, lavskrike er noen av artene som vil få en dramatisk tilbakegang som følge av klimaendringene, mens svartglente, glente, rovterne og hærfugl vil være noen av artene som etablerer seg som hekkefugler i Norge. Kornspurven vil reetablere seg i Norge, noe som man allerede kan se starten av.

Atlaset er et resultat av undersøkelser om forholdet mellom klimaet og utbredelsen av hekkende fuglearter i Europa. I prinsippet er det to måter artene kan respondere på klimaendringene. De kan enten, ved en evolusjonær prosess, tilpasse seg de forandrede klimatiske forholdene eller de kan forandre sitt utbredelsesområde slik at de klimatiske forholdene er de samme. Hvis en art misslykkes i å respondere på klimaendringene vil arten stå i fare for å bli utryddet.

Atlaset bygger på i hovedsak følgende tre variabler:

1. Gjennomsnittlig temperatur i den kaldeste måneden
Mange arter er sensitiv på vintertemperaturen. Selv om det kun er standfuglene som er direkte påvirket av vintertemperaturen, vil også trekkfugler bli indirekte påvirket av endrede vintertemperaturer på grunn av at tilgangen og utbredelsen av passende habitat for trekkfuglene vil endres. Dette på grunn av at vintertemperaturen er bestemmende for utbredelsen av planter og vegetasjonstyper.

2. Årlig antall døgngrader over 5 °C
Denne variabelen måler det som man kan kalle «vekstsesongen». De fleste planteartene har en terskeltemperatur for når veksten starter som ligger nært opp til 5 °C. Totalt antall døgngrader over 5 ºC er foretrukket på grunn av at dette er en begrensende variabel for mange organismer som reproduserer seg ved nordlige breddegrader og/eller fullfører sin årlige vekst. Sammenligning av utbredelses kart for flere arter i forskjellige taxa, inkludert planter, fugler og sommerfugler, med kart over gjennomsnittlig sommertemperatur og kart over antall døgngrader over 5 ºC avslører at antall døgngrader over 5 ºC er en mer begrensende variabel for nordlige arters utbredelse enn hva gjennomsnittlig sommertemperatur er.

3. Årlig tilgjengelig fuktighet
Her måler man forholdet mellom den reelle og potensielle fordampningen. Variablene som brukes er den daglige temperaturen, nedbøren og skylaget. Verdiene estimeres ut fra det månedlige gjennomsnittet for disse variablene. Et slikt mål på tilgjengelig fuktighet, som tar inn forhold som sesongmessig variasjon i nedbør og fordampning, er å foretrekke fremfor et enkelt mål på nedbør fordi det på en bedre måte reflekterer begrensningene tilgangen på fuktighet har på organismer. Sammenligning av utbredelseskart for flere arter i forskjellige taxa viser at europeiske arters utbredelse er mer korrelert med årlig tilgjengelig fuktighet enn for kun bruk av sesonglig nedbør. Tilgjengelig fuktighet har ikke alltid direkte innvirkning på utbredelsen til fuglearter, imidlertid vil tilgjenglig fuktighet være sterkt bestemmende for utbredelsen av planter og vegetasjonstyper og dermed indirekte avgjørende for tilgangen til passende habitat for hver enkelt fugleart. Tilgjengelig fuktighet vil også være bestemmende for tilgangen til, og kvaliteten på næringen, enten fuglene er frøspisende, plantespisende eller spiser invertebrater fra jordsmonnet.

En forskyvning av artsdiversiteten fra Mellom- og Sør-Europa til de nordøstlige delene av Europa vil kunne gi flere hekkende fuglearter i Norge og Fennoskandia. Imidlertid vil dette gå på bekostning av artsdiversiteten i Sør-Europa, og totalt sett vil klimaendringene kunne medføre en dramatisk endring av den europeiske fuglefaunaen.

Bokas tittel er «A climatic atlas of European breeding birds». Forfattere: Brian Huntley, Rhys E. Green, Yvonne C. Collingham & Stephen G. Willis.

Boksammendrag av BirdLife international (på engelsk)

emneord Emneord: BirdLife International fjellrype klima lirype

kommentarer Kommentarer til nyheten (2)