Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Norge verner om albatrosser og petreller

Norge verner om albatrosser og petreller

Av Ingar Jostein Øien (13.02.2007)

Mange arter av albatrosser og petreller er nå nær utryddelse. I følge den globale rødlista er 23 av 24 albatross-arter listet som sterkt truet eller sårbar. Norge har nå tiltrådt en internasjonal avtale (ACAP) for å verne disse artene, og det er viktig bl.a. fordi Norge har store fiskeri-interesser i antarktiske farvann.

Død havhest

Det er ikke rent få havhester som blir drept i linefisket i Nord-Atlanteren. (Opphavsrett: Terje Lislevand) Større bilde

Død vandrealbatross

Vandrealbatrossen (Diomedea exulans) er en av artene BirdLife International har rettet søkelyset mot i forbindelse med linefisket. Et betydelig antall blir årlig fanget som bifangst. (Opphavsrett: Graham Robertson) Større bilde

Mange albatrossarter har gått sterkt tilbake, og en av de viktigste årsakene til dette er at fuglene drukner etter å ha spist åte med angler som brukes i langlinefiskerier. Andre trusler er forurensing, overfiske og ødeleggelser av hekkeområdene. Innførsel av fremmede arter til hekkeområdene, som for eksempel rotter, er også en alvorlig trussel, sier Øystein Størkersen, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Albatrossavtalen (Agreement on Conservation of Albatrosses and Petrels – ACAP) ble derfor etablert i 2004. DN har siden da arbeidet for at Norge skal tilslutte seg avtalen, og den 9. februar i år ble dette en realitet, da Norge undertegnet albatrossavtalen ved kongelig resolusjon.

Albatrossene er sårbare fordi bestandene for flere av artene i utgangspunktet er små, og de er i tillegg langlivede arter som får få unger. For to arter som vandrealbatross og beltealbatross er situasjonen svært kritisk, siden bestandene i dag teller mindre enn 20 hekkende par. Disse artene har derfor høy risiko for å bli utryddet. Andre albatrossarter, som for eksempel svartbrynalbatrossen er mer tallrike. Men også den har gått tilbake med over 40% i løpet av de siste 30 årene. Det anses nå at ca. 100.000 sjøfugler årlig fanges og druknes som bifangst i fiskerier i de sørlige havområdene. Omfattende informasjon og samarbeid blant flere fiskerinasjoner har bidratt til å redusere dette tallet, men mye gjenstår ennå. BirdLife International har lenge hatt sterk fokus på skjebnen til verdens albatrosser og er svært fornøyd med at Norge nå er med på laget! BirdLife International har en egen side som omhandler organisasjonens arbeid med vern av disse artene.

Problematikken omkring bifangst har også vakt stor interesse generelt blant publikum.

Norge blir det ellevte landet som nå tiltrer avtalen sammen med bl.a. Australia, New Zealand, Spania, Storbritannia, Frankrike og Chile, kan Størkersen fortelle. Avtalen tar mål av seg til å etablere tiltaksplaner for bl.a. å bedre hekkeforholdene, til å samarbeide med fiskerimyndigheter i å redusere bifangst av sjøfugler. Avtalen ser det også som viktig å etablere et forskningsfond som skal sikre finansiering av forskning for å finne løsninger på de problemene som disse sjøfuglene møter.

Albatrosser og petreller beveger seg over enorme avstander på sine vandringer, mens i hekketiden samles de på noen få bestemte hekkeplasser som er svært geografisk avgrenset. For at situasjonen for disse artene skal bli bedre er det derfor helt avgjørende med internasjonalt samarbeid. De 19 albatrossartene og de 7 petrellartene som i dag omfattes av avtalen er hovedsakelig utbredt på den sørlige halvkule, men avtalen kan i fremtiden bli utvidet til å omfatte også arter fra andre havområder. Norge har territorielle interesser i antarktiske områder og bl.a. den norske Bouvetøya er hekkeplass for en av de listede artene. Gjennom et samarbeid med RSPB har også NOF bidratt aktivt til utprøving av fiskemetoder som reduserer bifangst av sjøfugl i linefiske, og gjennom samarbeid med de øvrige nordiske BirdLife-partnerne er NOF nå i ferd med å sette økt fokus på sjøuglenes situasjon i Nord-Atlanteren. På den nordlige halvkule er det i første rekke havhesten som blir offer for linefiskeredskapene. NOF imøteser derfor at det iverksettes tiltak også i våre hjemlige farvann for å komme dette problemet til livs. NOF har gjennom SABIMA i flere år informert om situasjonen og bedt om handling fra Fiskeridepartementet. NOF mener at det nå er på høy tid at Fiskeridepartementet tar tak i denne problemstillingen.

kommentarer Kommentér nyheten