Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Etter klimatoppmøtet i Paris: En lysere fremtid for fuglene våre?

Etter klimatoppmøtet i Paris: En lysere fremtid for fuglene våre?

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken (15.12.2015)

Klimatoppmøtet i Paris er avsluttet med konkrete resultater. Målet om å begrense verdens temperaturøkning med 1,5 grader er viktig og ambisiøst. For verdens fugleliv er dette en god nyhet!

Alke Hernyken

Alke er en av sjøfuglene som har fått en oppgradert status på den reviderte utgaven av norsk rødliste, og er nå listet som sterkt truet. Økosystemene i havet er i endring på grunn av forandringer i klima. Dette er en tilleggsbelastning for flere av sjøfuglene våre. Havet lagrer 93 % av den ekstra varmen vi opplever som følge av økt drivhuseffekt. (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

Blåstrupe

Klimaendringene gjør at vi må følge ekstra godt med på fuglene våre, også de artene som nå er vanlige. Arter som ikke har synlige trusler mot seg her til lands gjennom direkte naturinngrep må også ha oppmerksomhet. Dessuten er fuglene gode miljøindikatorer. Hvordan utbredelsen og bestanden av blåstrupe er i Norge om 50 år er et åpent spørsmål. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Dvergsnipe

Dvergsnipe og andre arktiske trekkere trenger beskyttede områder å raste på. Vi trenger også mer våtmarksvern for å ta vare på verdens klima. NOF har tatt til orde for en ny verneplan for våtmarker i Norge. (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

En stor del av verdens land er inkludert i et rammeverk der landene skal ha håndfaste planer i klimaarbeidet. Hele 195 av verdens land er med, dette er noe av det som gjør avtalen historisk. Verdens klimautslipp har doblet seg etter 1990. Også de årlige utslippene i Norge har økt i samme periode. Dette sier litt om hvilken snuoperasjon vi har foran oss fremover. For fuglevernarbeidet gir dette både utfordringer og muligheter! Det arbeidet må starte nå!

Fugler rammes av klimaendringene

Over hele verden er et for raskt endret klima problematisk. Mange fuglearter klarer ikke å endre atferd og økologiske strategier i det tempoet som kreves. Ekstremvær og klimaets påvirkninger på naturareal er også kjente utfordringer. FNs klimapanel mener at 20-30 % av verdens arter står i fare for å dø ut som følge av klimaendringene.

Endret bruk og nedbygging av areal har lenge vært det største problemet for norske fuglearter. Slik er det fortsatt, men klimaendringene kommer inn som en tilleggsbelastning for stadig flere arter. For sjøfuglene våre er endringer i havet, og dermed i tilgangen til mat, en betydelig påvirkningsfaktor. Den katastrofale nedgangen hos svært mange arter tilknyttet et maritimt miljø kan delvis forklares med endret klima.

Mange ble overrasket når den nye norske rødlisten inneholdt såpass mange av fjellfuglene våre. Fjellrype, lirype, blåstrupe og lappspurv er blant artene som er truede i Norge. Som regel er det mange faktorer som gjør at en art havner i trøbbel, men for disse artene anser man endret klima for å være en medvirkende årsak til den alarmerende utviklingen.

Bevaring av intakt natur er viktig for verdens klima

Kontroll med de store, forurensende sektorene vil uten tvil være avgjørende for en positiv utvikling i klimaarbeidet fremover. Samtidig vil bevaring av intakt natur øke sin relevans. Ikke bare er hogst av skog og drenering av myr og våtmark sentrale bidrag til klimautslipp i seg selv. Store områder med natur og robuste bestander av arter er en forutsetning for at fuglene våre skal tåle de raske endringene i klimaet. Stor genetisk variasjon øker sjansene for arters overlevende under nye forhold. Større naturområder øker sjansene for at arter kan flytte med nye klimasoner og med arealendringer. Sist, men ikke minst demper våtmark og skog følger av ekstremvær som flom og tørke. NOF har en rekke forslag til hvordan myndighetene nå kan ta fatt på klimakampen med å ta bedre vare på viktige fugleområder:

 • Skog 

Med 64 nye skogreservater opprettet i desember 2015 er 2,9 % av norsk skog vernet. NOF har lenge støttet opp under arbeidet med å verne minst 10 % av skogen, og mener dette er viktig for å redde truede arter som er avhengig av skogen. Samtidig ønsker vi et skogbruk som tar hensyn til viktige naturverdier som storfugl, hvitryggspett og hønsehauk. Ved hogst i gammel skog frigis karbon lagret gjennom hundrevis av år til atmosfæren. Nordiske skoger ansees for å være et av verdens viktigste karbonlagre.

 • Myr og våtmark 

Myr og våtmark er den naturtypen som forsvinner raskest i verden. Også tilstanden for norske våtmarker viser en negativ trend, sist stadfestet gjennom en ny naturindeks offentliggjort i år. Myr og våtmark er svært viktige fugleområder, noe norske ornitologer kjenner meget godt til. Disse naturtypene lagrer også mer karbon enn noen andre naturtyper i hele verden. Gjennom flere år har norske myndigheter anerkjent utslipp fra ødelagt myr som problematisk. Hver tredje myr under tregrensa er allerede borte. NOF krever nå at arbeidet med å bevaring av våtmark intensiveres. NOF har i sitt innspill til den nasjonale handlingsplanen for naturmangfold kommet med en rekke forslag som er nødvendige dersom man skal sikre norsk naturmangfold og fuglebestander. Vi mener blant annet at ødeleggelse av myr må stanse, dessuten foreslår vi en ny verneplan for våtmark. Vi ønsker oss også økt fokus på restaurering av allerede ødelagte eller sterkt påvirkede områder.

 • Petroleumsaktivitet i sårbare fugleområder

Vi har uavhengig av denne næringens belastning på verdens klima vært tydelige på at de mest sårbare havområdene i nord må beskyttes på grunn av de rike sjøfuglforekomstene her. Faktisk huser disse områdene noen av verdens største kolonier av sjøfugl. Konsekvensene for artene som lever her er dårlig kartlagt, men vi vet at mange av dem allerede er truet. En samlet miljøbevegelse har derfor sammen med NOF krevd at disse områdene får være i fred.

Ikke hell barnet ut med vaskevannet!

I 2010 kom det ut en rapport fra Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD): Global Biodiversity Outlook 3. Den slo fast at verden ikke hadde nådd sine mål om tap av biologisk mangfold, og at konsekvensene ville bli fatale om utviklingen fortsatte. For mange av artene som allerede er utryddet kan vi med sikkerhet fastslå at konsekvensene har vært dødelige. Utviklingen ser ikke ut til å ha bremset etter at rapporten ble gitt ut, også dette er et kappløp med tiden.

Mer utbygging av fornybar energi blir sett som et viktig bidrag for å erstatte fossil, klimaødeleggende energi. NOF er opptatt av å løse klimakrisen og krisen for naturen vår samtidig. Dette er bakgrunnen for at vi ikke aksepterer aktivitet som truer viktige naturverdier. Dette mener vi at dagens kraftutbygging for ofte gjør, dette har vi påpekt gjentatte ganger til ansvarlige myndigheter. Helhetsvurderingene på økosystemene er ofte dårlig kartlagt, konsekvensutredningen mangelfulle og andre nasjonale miljømål kommer lett i konflikt med ønske om ytterligere kraftoverskudd for eksport. Det er dessuten et betydelig potensiale for energieffektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende kraftverk, noe vi mener må utnyttes. Den mest miljøvennlige kraften er den vi ikke bruker.

Et planlagt vindkraftverk midt i trekkleia for trekkfuglene våre er nå til behandling hos Olje- og energidepartementet, etter lang tids tautrekning mellom miljøbevegelsen og utbyggersiden. Vi snakker selvsagt om Siragrunnen vindkraftverk på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. En konsesjon til et offshore-vindkraftverk nært land her vil være å spille russisk rulett med trekkfuglene våre. NOF mener det er svært godt dokumentert at en utbygging truer en betydelig del av norske trekkfugler, deriblant store antall lom, alkefugler og gjess.

Med ytterligere omstillinger av økonomi til det klimanøytrale samfunnet vil NOF fortsette å jobbe for at naturmiljø og fuglelivet vårt tas vare på, og ikke blir en salderingspost i regnskapet. Vi kan ikke akseptere at den naturen vi ønsker å beskytte, forsvinner i forsøket.  

Arbeid på flere fronter

Verdens klima og natur er truet – vi har en global krise. For å hanskes med denne krisen trengs omfattende grep. Vi trenger et paradigmeskifte som vil omfatte mange av de store sektorene innen transport, matproduksjon, energi og forbruk. Noen har snakket om at avtalen i Paris utgjør år null for klimaarbeidet, etter mislykkede forsøk på internasjonale avtaler tidligere. Dette er starten på det virkelige arbeidet i tiår fremover.

NOF mener det også haster med å få på plass et bedre rammeverk også for verdens fugleliv og biologisk mangfold, og at arbeidet med et stabilt klima må gå parallelt med et slikt arbeid. Bevaring av økosystemene må bli en helt sentral del i fremtidens planer for klimaarbeidet, og endringene må følges opp av overvåkning og forskning på hvordan fuglelivet responderer.

emneord Emneord: klima klimatoppmøte sjøfugler