Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > NOF med bekymringsmelding om Tanamunningen Ramsar-område

NOF med bekymringsmelding om Tanamunningen Ramsar-område

Av Martin Eggen (29.03.2016)

Elvedeltaer er blant de mest utsatte områdene for naturinngrep i Norge. Norge har så langt ikke tatt noen grep som gir resterende områder uten vern beskyttelse, og nedbyggingen fortsetter rundt omkring i Norge. Nå frykter NOF at også det vernede Tanamunningen naturreservat skal bli skadelidende av tekniske inngrep.

Store mengder fugl samles

Tanaelvmunningen er landets største fjæreområde, og er samtidig det stedet i Norge hvor vi finner den største ansamlingen av laksand. Over 20 000 individer kan samles her på ettersommeren. (Opphavsrett: Eirik Grønningsæter) Større bilde

IBA-vokter

Øystein Hauge er IBA-vokter for området, og har jobbet med saken over lengre tid. (Opphavsrett: Privat) Større bilde

Laksand

Laksendene er for det meste fiskeetere og har tagger i nebbet som hjelper dem å holde på fisken. De eter også snegler og muslinger. Forholdene i Tanamunningen byr på særdeles gode forhold for mange ender og sjøfugler. (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

NOF kjenner til at det er planer om inngrep i Tanamunningen naturreservat. Kystverket har satt på sitt arbeidsprogram at de skal mudre sundet inn til Austertana og kvartsittbruddet der, slik at større skip kan gå inn i Leirpollfjorden. Vi har vært i samtaler med både Kystverket, Fylkesmannen i Finnmark og Miljødirektoratet om saken. Kystverket sier de arbeider med en beskrivelse av tiltaket og konsekvenser, men at dette ikke er klart enda.

Unike naturverdier – enorme mengder fugl!

Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991 for å ta vare på det største uberørte elvedeltaet i Norge. Reservatet har Ramsar-status og er det viktigste området for fiskeender og dykkender i Norge. Ansamlinger på opptil 21 000 laksand og svært store menger siland og havelle er jevnlig registrert her. Deltaområdet har stor næringsproduksjon og brukes til myting, overvintring og som rasteplass under vår- og høsttrekk av en rekke arter våtmarksfugler. Reservatet har derfor også status som IBA-område (Important Bird and Biodiversity Area).

En viktig grunn for fredningen og områdets verdi er de uberørte geomorfologiske forholdene i området. Under hver flom transporterer Tanaelva store mengder løsmasser som avsettes i sandbanker ned mot munningen. Tanamunningen er det største deltaområdet i landet som ikke er påvirket av større inngrep, og det mest dynamiske av slike system i Norge.

Regjeringen har bevilget penger til mudring

Øystein Hauge er IBA-vokter for Tanamunningen og har allerede engasjert seg i saken gjennom lang tid. Han er sterkt bekymret for hva en mudring og andre inngrep kan føre til. Gjennom informasjonsarbeid håper han på lokal oppslutning mot Kystverkets planer. Regjeringen har allerede bevilget 40 millioner kroner med planlagt oppstart i 2016, med resterende bevilgninger i 2017. Dette har skjedd uten at Fylkesmannen i Finnmark har blitt presentert planene for reservatet i sin helhet. Fylkesmannen bad om en redegjørelse fra Kystverket innen 15. april, men denne har så langt uteblitt. Forskriftene for Tanamunningen naturreservat åpner for «nødvendig mudring av skipsleia inn til Giemasnjarg. Forvaltningsmyndigheten kan fastsette vilkår for arbeidet».

Lokal motstand har vært vanskelig å fremdrive. Øystein forteller at han har lagt vekt på informasjonsarbeid. «Jeg har laget to forskjellige brosjyrer om Tanamunningen, den siste med spesiell vekt på fugler. Her i Tana er det ingen politiske partier som er spesielt opptatt av naturvern. Samtlige politiske leire (med unntak av en representant i kommunestyret) har uttrykt tilfredshet med Kystverkets planer i området. Det ble ikke stilt ett eneste kritisk spørsmål til planene. Mange politikere mener at det er helt unødvendig å få utredet konsekvensene for det planlagte tiltaket.»

Betydningen av sil

Sil (kanskje bedre kjent under navnet tobis) er en nøkkelart i området, ikke minst for fugl. Kystverket har tatt mange grabbprøver der de vil mudre. I alle prøvene var det sil. Silen ligger nedgravd i sanda på grunt vann om natten, mens den jakter dyreplankton, fiskeegg og fiskelarver i store stimer om dagen. Sil går også i svale i sanda om vinteren. Kystverket vet heller ikke hvilke silarter som holder til i munningen, vi har 18 forskjellige i Norge. Det er derfor ikke kjent om de ligger i dvale der, når de gyter, og når yngelen klekkes.

Løsmasser under og etter arbeidet vil dessuten kunne påvirke området negativt. Det må foretas undersøkelser om hvordan silens matfat påvirkes. Hoppekreps og andre arter som lever i de frie vannmassene kan bli påvirket av finmasser i vannet.

NOF stiller spørsmålstegn ved behovet for mudring

Fra Kystverket får NOF opplyst at båtene til og fra kvartsittbruddet ikke går med full last på grunn av sikkerhetsmarginer og dybdeforhold. Dette er en hovedårsak til at Kystverket ønsker å gjøre båtleia dypere. Påstanden om at farvannet har blitt grunnere og smalere er det knyttet større usikkerhet til. Det har kun blitt foretatt en dybdemåling – i 2011. Foreløpig har det passert skip minst 5500 ganger inn og 5500 ganger ut, uten et eneste uhell, i over 40 år.

Etter det vi er kjent med er mudringen planlagt i en renne som er 150 meter bred og 9 meter dyp. Skipsleia skal også rettes ut. Dette kan øke gjennomstrømmingshastigheten til tidevannet og gjøre forholdene vanskeligere for krepsdyr og småfisk. Vi er også bekymret for at gravearbeid ved Kobbsanda skal endre naturlige forhold der, med virkning på biologiske forhold i området.

Totalt er det planer om å fjerne 400 000 m3 masse. Mengden tilsvarer 50 000 lastebillass. NOF stiller spørsmålstegn ved behovet for tiltaket, noe vi anser som et stort tiltak. Vi har også etterspurt mer informasjon rundt mulige løsninger av deponering av masser, og eventuelle virkninger på naturmiljø.

NOF er sterkt bekymret for hvilke kortsiktige og langsiktige konsekvenser et geomorfologisk inngrep vil ha på landskap, bunnforhold og livet i havet. Alt dette er forhold som i høyeste grad også påvirker verneverdiene fuglelivet representerer. Tatt i betraktning det planlagte inngrepets omfang i dette svært viktig fugleområdet, ønsker vi å følge denne saken tett opp i tiden fremover. Området representerer nasjonale og internasjonale verdier som storsamfunnet må beskytte. Områdets status som Ramsar-område gir spesielle forpliktelse også internasjonalt. 

emneord Emneord: IBA Kystverket mudring Tanamunningen

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker