Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Hardangervidda IBA: En smak av Arktis i Sør-Norge

Hardangervidda IBA: En smak av Arktis i Sør-Norge

Av Martin Eggen og Oddvar Heggøy (19.06.2017)

Mye av Hardangervidda IBA er vernet. I 1981 ble Nordens største nasjonalpark etablert, noe som skulle hjelpe til å bevare et unikt og storslagent fjellområde sør i landet. Dessverre betyr det ikke at de siste tiårene har vært uten problemer for fuglene som lever der.

Lappspurv

En studie viser at lappspurvbestanden på Hardangervidda har gått tilbake med hele 85 % de siste 30 åra. (Opphavsrett: Oddvar Heggøy) Større bilde

Sjøorre

Det omfattende garnfisket på Hardangervidda utgjør en betydelig trussel mot dykkende arter slik som disse sjøorrene. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Hardangervidda er et gedigent høgfjellsplatå, faktisk det mest omfangsrike i Europa. Fjellområdet deles av fylkene Hordaland, Buskerud og Telemark. Landskapet sentralt og øst på vidda domineres av flatt eller bølgende terreng med et mylder av små og store vann. Områdene i vest, samt områdene nord for selve nasjonalparken, er mer kuperte. I nasjonalparkens randområder i vest stuper fjellene ned i de dype vestlandsfjordene.

Fjellfugler i tilbakegang

Hardangervidda ble tidlig valgt ut som et «Important Bird and Biodiversity Area» (IBA) av NOF. Artssammensetningen er karakteristisk for det arktiske biomet, og Hardangervidda er også en av landets viktigste hekkeområder for den globalt truete dobbeltbekkasinen. Bestanden i IBAet er anslått til 100–200 par, men kan godt være betydelig større. Heilo er en karakterart i fjellområdet, mens jaktfalk, sjøorre og temmincksnipe finnes i mindre antall på en del lokaliteter. Det kan også nevnes at Hardangervidda er det sørligste hekkeområdet for tundrasædgås (underarten rossicus av sædgås Anser fabalis) i Europa.

Dessverre viser nyere undersøkelser at flere av Hardangersviddas karakterarter har vært i tilbakegang de siste 20 årene, noe som sammenfaller med negative bestandstrender for flere av våre fjelltilknyttede fuglearter over store deler av landet. Ved å sammenligne hekkefaunaen i et område på 1250 moh. i Eidfjord kommune i 2010 og 2011 med registeringer gjort 30 år tidligere, fant Byrkjedal og Kålås (2012) indikasjoner på en urovekkende tilbakegang hos en del vanlige arter. Nedgangen var på om lag 40 % for heipiplerke, 65 % for steinskvett og hele 85 % for lappspurv. Mulige habitatendringer på hekkeplassen og negative faktorer på overvintringsplassen er ansett som mulige årsaker. 

Aktivt, men ikke uproblematisk, friluftsliv

Grensene for IBAet sammenfaller i stor grad med Hardangervidda nasjonalpark, med visse utvidelser i sørvest og i nord. Isdalen og Garen i Eidfjord, samt Møsvatn-Austfjell landskapsvernområde, Møsvasstangen landskapsvernområde og Bjortjønn dyrefredningsområde, er også inkludert, da dette er områder med tilknytning til det samme høgfjellssystemet.  

Hardangervidda er til visse årstider under relativt stort press fra friluftsinteresserte og turister. Dette gjelder både forstyrrelser forbundet med generell ferdsel og i forbindelse med jakt og fiske. Et utpreget garnfiske på vidda utgjør sannsynligvis en betydelig trussel mot dykkende arter. Tette fiskebestander fører også til konkurranse mellom fisk og dykkende fuglearter om de samme næringsorganismene. Hardangervidda benyttes også i stort omfang som beiteområde for sau, som kan ha en viss innvirkning på annet dyreliv.

Det er påvist tilbakeganger i bestandene for flere våtmarksarter i IBAet. NOF mener at å opprette soner med strengere vern kan være en god metode for å nå en målsetning om bedre vern av nøkkelområder for hekkende vannfugler, noe vi tidligere har spilt inn til forvaltningsmyndighetene. Det bør identifiseres flere slike vernesoner, og det må innføres garnfiskeforbud i disse vernesonene dersom målsetningen om vern av vannfugl skal ha noe for seg.

Bli IBA-vokter!

Har du lyst til å bli IBA-vokter for Hardangervidda IBA? Ta kontakt på IBA@birdlife.no. En IBA-vokter kan drive med informasjonsarbeid, samt overvåking av fuglebestander og trusler. Vi vil gjerne ha flere IBA-voktere for samme IBA. Som IBA-vokter bør du helst ferdes i dette området én eller flere ganger i året.

Litteratur

Byrkjedal, I. & Kålås, J. A. 2012. Censuses of breeding birds in a South Norwegian arctic-alpine habitat three decades apart show population declines in the most common species. Ornis Norvegica 35: 43-47.

 

emneord Emneord: fjellfugler Hardangervidda IBA