Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Stans nydyrking av myr!

Stans nydyrking av myr!

Av Martin Eggen (11.10.2017)

Landbruks- og matdepartementet har nylig avsluttet en høring om et forbud om å nydyrke myr. NOF har svart på denne høringen, og har vi er svært skeptisk til en skissert dispensasjonsordning fra et generelt forbud. Myr og restareal i landbrukets kulturlandskap er særdeles viktig for fugler, mange av dem allerede truet.

Sivspurv

Sivspurven er knyttet til våtmark og restareal. Når myr dyrkes, minker artens leveområder og dermed også bestanden. Et forbud mot dyrking av myr er et viktig grep for å bevare lokale og regionale bestander, samt hindre ytterligere nasjonal tilbakegang. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Vipe

Vipa trives i jordbruksareal der jorda er fuktig og mattilgangen god. Den kan også hekke ute på myrer, gjerne i tilknytning til kulturlandskapet. (Opphavsrett: Jan Erik Røer) Større bilde

Mosaikk-landskapet reduseres

Myr og våtmark er generelt viktige biotoper for vadefugler, gressender, riksefugler, kjerrsangere og en rekke andre spurvefugler m.m. Men fugler er bare unntaksvis knyttet til én enkelt biotop, og forflytter seg som regel mye gjennom døgnet og ikke minst året. Et variert landskap som imøtekommer de ulike behovene fuglene har er ofte avgjørende for at de finner gode leveforhold. Tradisjonelt har norske jordbruksområder bestått av slike varierte landskap, med mosaikker av dyrket areal, beitemark, våtmarker og blomsterenger.

Myrrikse (sterkt truet; EN), åkerrikse (EN), vipe (EN), svarthalespove (EN), brushane (EN), storspove (sårbar; VU), vannrikse (VU) gresshoppesanger (nær truet; NT), stær (NT), taksvale (NT) og gulspurv (NT) er noen av fugleartene på rødlista som kan bli berørt når arealer nydyrkes. For noen av disse artene er myrareal av stor betydning, mens andre er mer avhengige av beitemark og fuktareal, for eksempel til næringssøk. Til tross for at man er klar over konsekvensene for naturmangfoldet, er hele 70 000 daa myr nydyrket etter 1990.

Regionalt har oppdyrking av areal hatt store konsekvenser for fuglelivet. Ikke minst gjelder dette i intensivt drevne jordbruksområder som Lista i Vest-Agder og Jæren i Rogaland. Også viktige fugleforekomster i andre områder, som f.eks. hekkende storspover på Frøya eller i Lofoten, trues dersom flere myrområder forsvinner.

Unødvendig med dyrking av myr

Myr har blitt og blir dyrket opp i stor stil pga. isolert sett lave dyrkingskostnader. De totale kostnadene av nydyrking av myr blir ikke ivaretatt gjennom dagens regelverk, blant annet klimagassutslipp og tap av økosystemtjenester. Oppdyrkingen av myr illustrerer at hensynet til matproduksjon har vært prioritert foran ivaretakelse av klima, biologisk mangfold og økosystemtjenester som flomvern og rensing.

Nydyrking av myr er unødvendig for videre vekst i landbruket. Selv om målet om 20 prosent økning i nasjonal matproduksjon innen 2030 jf. «Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken — Velkommen til bords» delvis skal tas gjennom økt arealproduktivitet, er det behov for noe nytt dyrkingsareal. Det samlede nydyrkingsbehovet anslås til å ligge på 1–1,5 millioner daa. Denne økningen må komme der det er alternativ dyrkbar mineraljord. Vi har store reserver med slike områder, selv om slike områder riktignok er ulikt geografisk fordelt.

Stans i nydyrking av myr er et viktig grep for å ivareta naturareal. Men skal et forbud ha legitimitet, må myndighetene føre en helhetlig og klok politikk. Matjorda må beskyttes, og man må stanse nedbyggingen av jordbruksarealer til andre formål. Dette vil redusere behovet for nydyrking. Man bør i tillegg legge til rette for levedyktige småbruk over hele landet, og stanse nedleggelse av mindre gårder som holder jord i hevd. Her er rammer og subsidier for jordbruket avgjørende.

Dispensasjonsordning kan undergrave forbudet

Departementet skriver at de legger opp til et generelt forbud mot nydyrking av myr, men at «Det kan gis dispensasjon i særskilte tilfeller».  Dersom en dispensasjonsadgang innføres, kan det føre til samme resultat rundt nydyrkingstillatelser som i dag der nesten alle søknader innvilges. Dermed blir ikke hensynet til klima- og naturmangfold tillagt tilstrekkelig vekt. I dagens regelverk for nydyrking skal hensyn til natur- og kulturlandskapet vektlegges, men taper som regel i møtet med andre interesser.

Innføring av eventuelle kriterier som grunnlag for dispensasjon vil raskt kunne omfavne for vidt og åpne opp for lokale tolkninger, og at et forbud mot nydyrking av myr dermed ikke blir et reelt forbud. Et forbud mot nydyrking av myr må være absolutt så lenge det finnes alternativer til nydyrking av myr. En tredel av myrer under tregrensen er allerede tapt, og tapet har vært ekstra stort i områder som fremdeles er utsatt for sterke ønsker om nydyrking.

Ønsket om nydyrking er stort i mange av landets pressområder: Jæren, Lista, det sentrale Østlandet, Trøndelag og deler av Nordland. Her finnes verdifulle restarealer som ligger i allerede dyrka områder, hvor nydyrking lokalt vil kunne oppfattes som særlig fordelaktig. Dermed er det en fare for at dispensasjonsmuligheter ikke redder myr som restareal i pressområder om det åpnes opp for dispensasjoner.

NOFs hørinsuttalelse endret nydyrkingsforskrift - forbud mot dyrking av myr

emneord Emneord: myr rødlista våtmark