Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Forslag til statsbudsjettet 2018: Regjeringen må holde sine løfter!

Forslag til statsbudsjettet 2018: Regjeringen må holde sine løfter!

Av Norsk Ornitologisk Forening (13.10.2017)

Forslaget til neste års statsbudsjett er lagt frem, og den norske miljøbevegelsen er skuffet. Opposisjonen på Stortinget må hente frem grønnsåpa, for forslaget tar ikke utfordringene for norsk natur på alvor. Regjeringen må holde egne løfter, og levere bevilgningene vi trenger for å motvirke tap av naturområder og arter.

Teist

Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppgave å lage en handlingsplan for sjøfugler, etter omfattende tilbakegang for mange sjøfuglarter. Dette skjedde som følge av fjorårets budsjettvedtak. Slikt hilser teisten (bildet) velkommen med åpne vinger! Den står på den norske rødlisten, og regnes som truet (kategori sårbar). Men hvorfor får ikke mer truet natur hjelp? (Opphavsrett: Håvard Eggen) Større bilde

Fiskeørn

Norges rike fugleliv tar vi ikke for gitt. Naturen må pleies med varsom hånd. Til det trenger miljøforvaltningen midler. I forslaget til statsbudsjett blir Miljødirektoratets budsjett redusert med 12 %. Både fiskeørna (bildet) og mennesker skal leve av en produktiv og sunn natur i fremtiden. (Opphavsrett: Jan Erik Røer) Større bilde

Årene går, og gjennom forslaget til neste års statsbudsjett kan NOF dessverre nok en gang stadfeste at vårt budskap ikke har gjort noe særlig inntrykk på de dresskledde politikerne i maktens korridorer i Oslo. Robuste og intakte økosystemer med et livskraftig naturmangfold er fundamentet i et fornybart og bærekraftig samfunn. Dersom vi ikke beskytter den viktigste og mest truede naturen gjennom reguleringer, vern, handlingsplaner og prioriteringer av truede arter, vil den negative utviklingen med tap av naturtyper og arter fortsette. Før eller senere vil dette også påvirke oss selv.

Kutt til truede arter

Hundrevis av truede arter står på vent for å få riktig medisin mot sine plager. Handlingsplaner med redningstiltak trengs. Nærmest ufattelige 2 355 arter er truet i Norge. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem. I forslaget til neste års statsbudsjett kuttes midler til bevaring av vår mest trua natur med 13 millioner kroner. Dette rimer særdeles dårlig med regjeringens målsetning om at utviklingen for arter i trøbbel skal bedres.

Fuglebestander i tilbakegang kan ofte relateres til arealforandringer. Når fuglebestandene går ned skyldes det gjerne forringelser av hele økosystemer, noe som også kan være svært alvorlig for arter og naturmangfold vi vet mindre om enn fugler. Beskyttelse av truede fuglearter er derfor smart både for å bevare økosystemer med alle sine viktige tjenester, og for å ivareta andre artsgrupper. Manglende vilje til offensiv naturforvaltning preger regjeringen, men vi skal også huske på at kunnskapsmangelen er stor – mange områder er ikke tilstrekkelig kartlagt. Når vi ikke vet hva som finnes hvor er sjansen for nedbygging i pressområder stor. Derfor er arbeidet med økologisk grunnkart viktig. 10 millioner vil regjeringen redusere utgiftene sine med på denne posten. 

Skal man virkelig redde norsk natur, må artenes leveområder tas bedre vare på. Områdevern er et effektivt virkemiddel for å forbedre levebetingelsene for mange truede arter samtidig. Heller ikke her legger regjeringen opp til å intensivere arbeidet. Faktisk reduseres f. eks. tilskuddet til skogvern med hele 50 millioner. I påvente av pengebevilgninger til skogvern trues mye gammelskog av hogst. Også behovet for vern av ulike typer våtmark og fjæreområder er stort for mange truede fuglearter, uten at dette materialiserer seg i neste års forslag til statsbudsjett.

Totalt får Miljødirektoratet 12 % kutt i sitt budsjett. Naturforvaltning nedprioriteres.

Aktiv naturvernpoltikk viktig del av en grønn omstilling

Regjeringen skriver i en pressemelding at de vil styrke «grønn konkurransekraft» og har også lansert investeringsselskapet «Fornybar AS». NOF støtter selvsagt at arbeidsmarkedet skal ha et mildt, grønt avtrykk. I regjeringen sin egen naturmangfoldmelding «Natur for livet» St. meld. 14 (2015-2016) legger regjeringen vekt på at det grønne skiftet også forutsetter en aktiv naturvernpolitkk: «En forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet er å ta vare på naturmangfoldet for nåværende og framtidige generasjoner. Med det grønne skiftet skal vi legge til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Gjennom vern og bærekraftig bruk skal vi sikre naturens leveranser av naturgoder for framtiden». De konkrete forslagene i statsbudsjettet vitner ikke om at ivaretakelse av natur står særlig sentralt i regjeringens grønne begrep. Er de pene ordene fra naturmangfoldmeldingen allerede glemt?

Fornybar ressursutnyttelse er dessverre ikke alltid miljøvennlig. De største utfordringene for fuglearter og annet naturmangfold verden over er nettopp overforbruk og intensivt bruk av fornybare ressurser, knyttet til dårlig arealforvaltning, overfiske, hogst av skog, fornybar kraftproduksjon, samt forstyrrelser og forurensning fra oppdrett og annen akvakultur. Halvparten av fugle- og dyrebestandene i verden er redusert på 40 år. Selv om situasjonen er mer alvorlig globalt enn nasjonalt, er det nå viktig at vi bygger et næringsliv og et samfunn som reverserer en skremmende utvikling for truede arter.

For jordas fornybare ressurser er begrensede – fortsatt! F. eks. har Birdlife International meldt at bare 30 % av EUs mål for fornybare energi i 2030 vil kunne komme fra bærekraftige bioenergiløsninger. Nettopp bioøkonomi knyttet til skog og havbruk er spådd å være vekstnæringer i fremtidens Norge. Det vil gi økt press på fugler og dyrs leveområder.

Norges muligheter for å lykkes med en økologisk bærekraftig omstilling basert på våre rike naturreserver er betydelige. Men da trenger vi en aktiv politikk som hele tiden kan utgjøre en motpol og avgrenser næringsvirksomhet, slik at nasjonale og internasjonale mål for truet natur ivaretas. Det vil være i tråd med løftene regjeringen har gitt oss.