Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Krykkje og snøugle med på global rødliste

Krykkje og snøugle med på global rødliste

Av Magne Myklebust (12.12.2017)

En ny versjon av den globale rødlista for fugler ble lansert i dag. To norske hekkefugler gjør sitt inntog på lista: krykkje og snøugle. Det er kraftig bestandsnedgang som er bakgrunnen for rødlistingen av begge arter, og totalt omfatter nå den globale rødlista 25 arter som regelmessig forekommer i Norge.

Krykkje

Krykkja finner ikke nok mat til ungene. Hekkesuksessen til arten er elendig, og bestanden er i sterk tilbakegang. Nå er arten inkludert på den globale rødlista. (Opphavsrett: Magne Myklebust) Større bilde

Snøugle

Økt snøsmelting i Arktis gir dårligere næringstilgang for snøugla. Den er også utsatt for kollisjoner med kjøretøy og menneskeskapt infrastruktur. Her til lands er et høyt jakttrykk på ryper med på å forverre situasjonen. Resultatet er at arten har en negativ bestandsutvikling, og at den nå er globalt rødlistet for første gang. (Opphavsrett: Tomas Aarvak) Større bilde

Sibirspurv

Hannen av sibirspurv er et flott skue i hekkedrakt. Vinterstid er arten utsatt for en så massiv fangst at den nå står på randen av utryddelse. For noen tiår siden var arten svært tallrik, men historien viser nok en gang at det ikke er en garanti for å forhindre utryddelse. (Opphavsrett: Sergey Yeliseev) Større bilde

Krøllpelikan

Hardt arbeid gjennom flere tiår har gitt resultater for forvaltningen av krøllpelikan. Arten er nå nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT) gjennom målrettede forvaltningstiltak rotfestet i handlingsplaner. (Opphavsrett: A. Vizi) Større bilde

NOFs paraplyorganisasjon BirdLife International har utarbeidet fugledelen av den globale rødlista til Verdens naturvernunion (IUCN), og på den ferske revisjonen har BirdLife endret kategorisering for 135 arter. Det finnes som vanlig nok av dårlige nyheter, men heldigvis er det også eksempler på at arter får forbedret sin bestandssituasjon gjennom aktive forvaltningstiltak. For Norge sin del omfatter endringene to av våre hekkefugler: krykkje og snøugle gjør sitt inntog på den globale rødlista i kategorien sårbar (VU).

Sjøfuglene sliter – krykkja finner ikke mat til ungene

Overfiske og klimaendringer har medført en betydelig reduksjon i tilgjengelighet og kvalitet på byttedyrene til krykkje. På de to siste revisjonene av den norske rødlista er arten kategorisert som sterkt truet (EN). Nå har bestandssituasjonen over store deler av artens utbredelsesområde blitt alvorlig nok til å medføre global rødlisting. Over hele Nord-Atlanteren samt i Stillehavet sliter krykkja med å finne mat til ungene sine, og unge-overlevelsen beskrives av BirdLife International som katastrofalt dårlig. Voksenfuglene er også utsatt for trusler som bifangst i fiskeriene, forurensning og jakt på Færøyene og Grønland.

Summen av alle negative faktorer har gitt en global tilbakegang på 40 % for krykkje siden 1970-tallet. Med krykkjas inntog på den globale rødlista blir det fokus på enda en sjøfugl som sliter, noe man bør merke seg nå som det skal lages handlingsplan for sjøfugler i Norge. Denne må inneholde kraftfulle tiltak for å snu utviklingen!

Snøuglene blir færre i sårbare Arktis

Snøugle blir i likhet med krykkje justert fra livskraftig (LC) til sårbar (VU), og er dermed også globalt rødlistet. Den arktiske bestanden av snøugle i Nord-Amerika er mye mindre enn tidligere antatt, og er i tilbakegang. Tilbakegangen i Nord-Amerika er på hele 64 % siden 1970. I det nordlige Eurasia er det verre stilt med kunnskapen om bestandstrender, men en tilbakegang antas i Europa.  

NOF er en sentral aktør i det norske snøugleprosjektet, som har ledet arbeidet i den internasjonale snøugle-arbeidsgruppen (ISOWG). Det norske snøugleprosjektets arbeid og innspill har vært avgjørende for at snøugla nå er på den globale rødlista. 

Klimaendringer medfører økt snøsmelting i Arktis, noe som reduserer tilgangen på smågnagere for snøuglene. Kollisjoner med kjøretøy og menneskeskapt infrastruktur er også trusler mot arten. I Norge antar det norske snøugleprosjektet at et høyt jakt-uttak av ryper er en negativ faktor for vinteroverlevelsen til snøugle, og kan også påvirke kondisjon og muligheten til å gjennomføre hekking.

Går sibirspurven i vandreduas fotspor?

Det å være tallrik er ingen garanti mot en framtidig utryddelse – historien om vandredua i Nord-Amerika er et eksempel på det. Flokkene av vandreduer kunne bestå av millioner av fugler. Arten var imidlertid ekstremt enkel å jakte på, og den ble utryddet gjennom en nedslakting som så langt savner sidestykke. Sibirspurven er nå i dessverre i ferd med å gå i vandreduas fotspor. Arten hekker i Russland og Mongolia, og overvintrer i Kina, India og Sørøst-Asia. Der er den kjent som «ris-fuglen» – tidligere var enorme flokker av sibirspurv å finne vinterstid på rismarkene i Asia. Sibirspurven var enkel å fange i store antall, og har gjennom flere tiår vært etterstrebet til kulinariske formål. Resultatet er en voldsom tilbakegang for arten, som så sent som i 2002 ble kategorisert som livskraftig (LC) på den globale rødlista. På årets revisjon flyttes sibirspurv fra sterkt truet (EN) til kritisk truet (CR). Situasjonen er dramatisk, og bl.a. The Hong Kong Birdwatching Society jobber med holdningskampanjer for unngå mer fangst av sibirspurv. I Kina er fangst av arten forbudt fra og med 1997, men fangsten har likefullt fortsatt i stor skala.

Krøllpelikanen et lyspunkt

Det finnes heldigvis også eksempler på arter som har blitt nedjustert til mindre akutte kategorier grunnet aktive forvaltningstiltak. Krøllpelikanen hekker bl.a. i det sørøstlige Europa, og arten er nå nedgradert fra sårbar (VU) til nær truet (NT). Forvaltningstiltak gjennom flere tiår har gitt en positiv trend for det som er verdens største ferskvannsfugl. Reirflåter og beskyttelse mot forstyrrelser har vært solide bidrag til å få artens bestandsutvikling på rett kjøl. Arten er beskyttet av EUs fugledirektiv og habitatdirektiv, noe som har vært helt avgjørende for å bevare viktige hekkeområder i Hellas, Romania og Bulgaria. Som et eksempel på denne suksessen viser BirdLife til en bestandsøkning på 200 % på 20 år i Hellas. 

Norske arter på den globale rødlista

Med krykkje og snøugle inkludert for første gang, omfatter nå den globale rødlista 25 arter som regelmessig forekommer i Norge (inkl. Svalbard). Her er oversikten:

Sårbar (Vulnerable (VU)): dverggås, taffeland, stellerand, havelle, sjøorre, horndykker, stormsvale, krykkje, lunde, snøugle og vierspurv.

Nær truet (Near Threatened (NT)): ærfugl, gulnebblom, tjeld, vipe, storspove, svarthalespove, lappspove, polarsnipe, tundrasnipe, dobbeltbekkasin, ismåke, alke, heipiplerke og rødvingetrost.

For artsvis informasjon anbefales et søkt i BirdLife International sin utmerkede Data Zone. Der finner man fyldig informasjon (inkl. begrunnelser for rødlisting) for hver art.

emneord Emneord: global rødliste IUCN krykkje snøugle