Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Hogger flest trær når fugleungene ligger i reiret

Hogger flest trær når fugleungene ligger i reiret

Av Martin Eggen (25.06.2018)

Visste du at skogbruksnæringen de siste fem årene har hugget mest skog i juni? Det viser tall fra Landbruksdirektoratet. I juni er skogen full av egg og fugleunger, og livet er på sitt mest sårbare og forsvarsløse! Hva har egentlig dette å si for fuglenes hekking?

Hogst i hekketiden

Juni er den måneden det hugges mest i norske skoger. Mens vanlige kan få bøter for å rane fuglereir (med rette!) kan skogbruknæringen fortsette sin aktivitet midt i hekketiden uten konsekvenser. (Opphavsrett: Landbruksdirektoratet) Større bilde

Hagesanger

Hagesangeren er ikke lett å få øye på, og holder seg inne i bladverket. Vanligst er den i rik løvskog. I følge svenske undersøkelser er tettheten av hagesanger 10-25 par/km2 i blandingsskog og 16-40 par/km2 i løvskog. Hogst i løvskog med høy bonitet om sommeren er særdeles uheldig, og vil kunne ramme et stort antall fugleunger. (Opphavsrett: Gunnar Numme) Større bilde

Hogst i hekketiden

Det hogges som aldri før i norske skoger, og store maskiner tar ut trær midt i fuglenes hekketid. Her et eksempel fra årets hogst. (Opphavsrett: Raymond Borgen) Større bilde

Skogbruksnæringen ønsker å framstå som en miljøvennlig og grønn næring. Men er dette forenlig med hogst i yngletida? NOF mener dette er uetisk, og ber næringen legge til rette for mindre uttak av tømmer vår og sommer.

Totalt er det avviklet 16 578 000 kubikkmeter skog i Norge i løpet av hekketiden (april – juli) de siste fem årene. I normal hogstmoden skog kan det ifølge www.skogsnorge.no finnes mellom 20 og 40 kubikkmeter nyttbart virke per dekar. Dette betyr at mellom 415 og 829 kvadratkilometer med skog har blitt tatt ut vår og sommer i perioden. Til sammenligning er hele Nordmarkas areal 430 kvadratkilometer!

80 000 hekkinger ødelagt siste fem år

Tettheten av fugler varierer en del med skogens kvalitet. Tettest vil ofte bestandene være i skog med høy bonitet, dvs. høy produksjonsevne. Boniteten kan ha sammenheng med bl.a. jordsmonn og lokalt klima. Hogst i hekketiden i områder med høy bonitet er derfor ekstra problematisk, siden ekstra mange fugler stryker med.

Blant våre aller mest fuglerike skogstyper finner vi gråorskog, der tettheten av fugler ligger opp mot et nivå man finner i enkelte tropiske skoger! Undersøkelser ved Stjørdalselva og Gaula i Trøndelag avdekket tettheter på henholdsvis 2306 territorier og 4443 territorier per kvadratkilometer. Det meste av skogen som tas ut sommertid har nok en betydeligere lavere tetthet. Mens engbjørkeskog kan ha en tetthet på rundt mellom 300 – 500 hekkepar per kvadratkilometer, har undersøkelser av vanlig fjellbjørkeskog/heibjørkeskog normalt varier fra ca. 100 til 200. Tettheten av hekkende fuglepar i skog varierer dermed enormt, og avhenger bl.a. av skogtype. I Norge hugges det mest i homogene granskoger som en eller annen gang har vært plantet/forynget. Dersom vi tar utgangspunkt i at det hekker rundt 200 par fugler per kvadratkilometer i norske hogstmodne skoger, betyr det at det kan være ødelagt over 80 000 fuglehekkinger i Norge bare de siste fem årene.

Skogeiersamvirket gir bedre betalt for hogst vår og sommer

Viken skog er blant skogeiersamvirkene som betaler ut såkalt «barmarkstillegg» sommerstid. Det samme gjør Mjøsen Skog. I 2017 betalte Mjøsen Skog  ut et barmarkstillegg på 20 kr per kubikkmeter for leveranser mellom 1. mai til 1. juli. Dette er et virkemiddel for å stimulere til helårsdrift og uttak av skog også i sommerhalvåret, og for å forsyne sagbrukene med tømmer på et jevnt nivå gjennom året. For grunneiere lønner det seg dermed å hugge i fuglenes hekketid.

For skogsfuglenes del kan slike subsidier være særdeles problematiske. Istedenfor å tilrettelegge for særlig høyt uttak av tømmer om sommeren bør man se på hvordan man kan få ned den totale mengden hogst i perioden april til og med juli, og planlegge hogsten slik at man i denne perioden tar ut skog med lavest bonitet.

Lovlig?

Det er allment kjent at det i naturmangfoldlovens § 15 heter at «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.» Mindre kjent er kanskje tillegget «Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.»

Dette tillegget (som noen sikkert vil kalle et «smutthull») har politikerne lagt inn for å tilrettelegge for skogbruksnæringen. Det er ingen hemmelighet at næringen ønsker kontinuerlig drift av maskiner, logistikk og fabrikker for best mulig lønnsomhet. NOF mener likevel at skogbruksnæringen selv har et stort ansvar for å minimere sin negative påvirkning på økosystemene i skogen. 

Aktsomhetsplikten det her henvises til går ut på at man skal unngå aktiviteter som kan skade forvaltningsmål for ulike arter. Skogbruket har allerede regler for å unngå hogst av bl.a. hekkelokaliteter for mange rovfuglarter. Neste naturlig steg er at sertifiseringsordningen og miljøstandaren PEFC også har strenge retningslinjer for hogst vår og sommer. 

Etter NOFs mening burde en naturlig følge av aktsomhetsplikten være at skogbruket tar grep for å begrense hogsten i hekketiden, og at man unngår all hogst i skog med høy bonitet.

emneord Emneord: hekketid hogst Naturmangfoldloven