Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Løse fasaner og andre fugler

Løse fasaner og andre fugler

Av Martin Eggen (09.07.2018)

Miljødirektoratet har gitt Vestfold fuglehundklubb tillatelse til utsetting av inntil 1000 fasaner og 500 rapphøns fordelt på hver av treningsområdene i Vestfold. Utsettingen gjøres for å trene jakthunder. Dette er bare en av en rekke tillatelser som nå gis for slipp av fugler fra oppdrett – rett ut i naturen.

fasan

Fasan har ikke en naturlig viltlevende bestand i Norge. Fasan har opprinnelse i Asia og SØ-Russland, og er ikke en stedegen art her til lands. I en årrekke har man satt ut fasaner ulike steder i Norge. Til tross for dette har arten ikke etablert seg med en levedyktig bestand. Den marginale bestanden i Norge er avhengig av nye utsettingerog fugleforing for å i det hele tatt eksistere. (Opphavsrett: Wikipedia) Større bilde

Miljødirektoratet gav i 2016 og 2017 tillatelse til import av stokkender fra Sverige. NOFs påklaget flere av disse tillatelsene med bakgrunn i risikoen for at tamme og ville stokkender vil pare seg med hverandre er stor, noe som på lengre sikt kan ha negative genetiske konsekvenser for norske stokkender. Miljødirektoratet tok klagene fra NOF til følge i 2017, etter at kunnskapsgrunnlaget i saken var forbedret. Nå intensiverer vi kampen mot utsetting av fasaner fra oppdrett og andre fremmede organismer. Spesielt har fasan vært en populær art for utsetting tidligere, også ulovlig

Utsettingene reguleres av den relativt nye "forskrift om fremmede organismer". 

Miljødirektoratet understreker usikkerheten om virkningene

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte 15. juni 2017 sin risikovurdering om utsettingene av stokkand. VKM bekreftet at import og utsetting av svenske stokkender til jaktformål ville kunne ha uheldige følger for norsk biologisk mangfold, vannkvalitet og for endenes helse og velferd. Samtidig konkluderte Mattilsynets med er at aktiviteten ikke er i samsvar med dyrevelferdsloven, og Rådet for dyreetikk konkluderte med at jaktformen er uetisk, og bør forbys.

Mange av temaene både VKM og Mattilsynet adresserte rundt utsettingene av stokkand har høy aktualitet også for utsetting av fasaner og rapphøns. Miljødirektoratet skriver i sine vedtak at det ikke foreligger relevante og gode effektundersøkelser som kan si noe om påvirkning på øvrig naturmangfold fra disse utsettingene. I søknaden fra Vestfold fuglehundklubb er det søkt om utsetting av 2000 fasan og 1000 rapphøns, men Miljødirektoratet halverer antallet tillatt utsatt fugl. Bakgrunnen er usikkerheten rundt konsekvensene. At Miljødirektoratet understreker kunnskapsmangelen, og også bruker dette som et argument for å tillate færre antall individer i naturen, minner sterkt om saksbehandlingen av søknadene om import og slipp av stokkender fra oppdrett.

På generell basis er fremmede arter, det vil si arter som har krysset naturlige barrierer ved hjelp av mennesker, ett av de største problemene for naturmangfold verden over. 

Brudd på dyrevelferdsloven

Som en del av saksforberedelsen bad Miljødirektoratet Mattilsynet om en vurdering av dyrevelferden. Mattilsynet har i brev 5. april 2018 gitt en uttalelse. Mattilsynet skriver at de ikke har nok kunnskap om hvordan denne aktiviteten foregår til å foreta en vurdering av hvorvidt de påkjenninger og belastninger fuglene utsettes for er i samsvar med dyrevelferdsloven. De er likevel klare på at situasjoner dersom fuglene blir satt ut i et miljø der man må forvente forhøyet dødelighet og påkjenninger er et brudd med § 28 i dyrevelferdsloven, og henviser i den anledningen til konklusjonene ved utsetting av stokkender fra oppdrett. NOF mener at det her er snakk om et klart brudd på dyrevelferdslovens § 28.

Dyrevelferdsloven sier generelt om behandling av dyr at «dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker» og at «dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger» (jf. § 3). Her er det opplagt at fuglene settes ut blir utsatt for unødvendige belastninger. Først gjennom aktiviteter fra fuglehundklubber/jegere, senere også gjennom de påkjenninger miljøet gir fuglen.

Ikke tilpasset norske klimatiske forhold 

Fasaner synes ikke tilpasset klimatiske forhold i Norge, og man må kunne legge til grunn at fuglene i stor utstrekning settes ut for å dø. Kun aktiv foring og hyppige utsettinger muliggjør lokale bestander. Samtidig bærer oppdretta fugler på karakterer som gjør de mindre tilpasset ett liv i fri og har derfor mindre overlevelse, slik VKM tidligere har slått fast i sin rapport 2017: 23. Sårbarhet for vanskelige leveforhold tilknyttet klimatiske forhold gjelder også for rapphøns, selv om artens forsvinning fra norsk fauna og uteblivende reetablering nok er en følge av et kompleks årsaksbilde.

Les hele vår klage under.

Klage på utsetting av fasan og rapphøne

emneord Emneord: fasan fremmed art fremmed organisme rapphøne utsetting