Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Begrensninger i hogsten i hekketiden – en seier for fuglelivet

Begrensninger i hogsten i hekketiden – en seier for fuglelivet

Av Martin Eggen (26.06.2019)

Litt overraskende har skognæringen bestemt at det ikke skal hogges i skog med særlig stor tetthet av fuglereir om våren og sommeren. Det er en viktig anerkjennelse av det problematiske ved at hogstmaskinene går året rundt.

Gråfluesnapper

Tettheten av fugler varierer en del med skogens kvalitet. Tettest vil ofte bestandene være i skog med høy bonitet, dvs. høy produksjonsevne. Boniteten kan ha sammenheng med bl.a. jordsmonn og lokalt klima. Hogst i hekketiden i områder med høy bonitet er derfor ekstra problematisk, siden ekstra mange fugler stryker med. Gråfluesnapperen er blant artene man gjerne finner i ulike typer løvskog med rikelige mengder insekter. (Opphavsrett: ukjent) Større bilde

Kaie

Her har noen kaieunger måtte gi tapt for hogst i hekketiden. All hogst i hekketiden bør holdes på et minimum. (Opphavsrett: Gisle Oddane) Større bilde

Vi er inne i den tiden da kjærligheten blomstrer over hele landet. Horder med fugler har tatt den lange flyturen opp til toppen av jordkloden for å synge, spille og pare seg. Det er nesten så de sprekker av forplantningslyst. Men skogbrukets hogstmaskiner stanses ikke, selv i hekketiden. Det er imidlertid gledelig at det nå innføres nye regler i PEFC norsk Skogstandard som sier at skogeier og entreprenør skal unngå hogst i skog av spesiell betydning for fuglelivet i perioden mai, juni og juli. Gammel løvdominert skog trekkes frem som eksempel på skog man nå ikke skal hogge vår og sommer.

Tettheten av fugler varierer en del med skogens kvalitet. Blant våre aller mest fuglerike skogstyper finner vi gråorskog, der tettheten av fugler ligger opp mot et nivå man finner i enkelte tropiske skoger! Undersøkelser ved Stjørdalselva og Gaula i Trøndelag avdekket tettheter på henholdsvis 2306 territorier og 4443 territorier per kvadratkilometer. Det meste av skogen som tas ut sommertid har nok en betydeligere lavere tetthet. Mens engbjørkeskog kan ha en tetthet på rundt mellom 300 – 500 hekkepar per kvadratkilometer, har undersøkelser av vanlig fjellbjørkeskog/heibjørkeskog normalt varier fra ca. 100 til 200. 

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) arbeider for stans i all skogsdrift i hekketiden, men det er nok et stykke frem til et slikt mål. Når skognæringen likevel setter visse restriksjoner for egen virksomhet, kommer det etter stor oppmerksomhet og press fra flere naturvernorganisasjoner gjennom flere år. Den konkrete foranledningen til PEFCs vedtak nå er at Sabima og WWF har fått gjennomslag i forhandlingene om norsk FSC-standard for et forbud mot hogst i hekketiden i de mest artsrike skogene. PEFC har så plukket opp denne regelen fra den konkurrerende FSC-standarden, noe som er svært positivt.

De nye begrensningene fører neppe til uforholdsmessige store ulemper for skogbruket. I Norge hogges det mest i homogene granskoger som en eller annen gang har vært plantet/forynget. Hogsten vår og sommer foregår på rundt 3300 ulike steder i landet i løpet av sommeren og omfatter over 80.000 dekar, skal vi tro næringens egne tall. Men selv om de nye retningslinjene ikke innebærer en revolusjon, er det likevel gledelig at man erkjenner det etiske dilemmaet ved hogst i hekketiden, og vil begrense skadevirkningene noe.

Næringen er også rask til å slå fast at vår- og sommerhogsten trolig ikke har negative effekter på noen fuglearter, men vegrer seg for å snakke om dyrevelferdshensynet som ikke blir ivaretatt. De fleste av oss ser det åpenbart problematiske ved vår- og sommerhogst. Man trenger ikke en livlig fantasi for å skjønne hvordan det går med fugleungene i reiret, de som tålmodig sitter og venter på at foreldrene skal komme flyvende tilbake med en meitemark eller noen sommerfugllarver. De aner fred og ingen fare.

De alarmerende opplysningene fra FNs naturpanel (IPBES) om tilstanden for verdens naturmangfold tilsier at vi må foreta store endringer i måten vi forbruker ressursene og bevarer økosystemene på. Verdens bestander av fugler og dyr er mer enn halvert på få tiår. Krisen for naturmangfoldet har mange fasetter, men bunner ut i samme problemstilling: Hensynet til vekst og økonomisk vinning trumfer hensynet til andre skapninger vi deler jorden med. Tapet av naturmangfold har også blitt en trussel mot framtidig verdiskaping og velferd. For å snu dagens utvikling trengs et paradigmeskifte i hvordan vi forholder oss til omgivelsene, med omfattende strukturelle endringer.

Skal hensynet til fuglelivet virkelig være førende for skogdrifta, må det derfor komme flere innrømmelser. Kontrollen med naturverdiene i skogen må opplagt bli mye bedre skal vi tro en ny BioFokus-rapport. Rapporten gir et skremmende bilde av kunnskapsgrunnlag forut for arbeidet i skogen, noe som svekker beskyttelsen av naturverdier og hensynet man bør ta ved hogst. Ifølge undersøkelsen fanget skogbrukets egen kartlegging av naturverdier kun opp rundt 14 prosent av kritisk viktig areal for naturmangfoldet sammenlignet med det uavhengige biologer gjorde. Næringen er heller ikke i mål når det gjelder å legge til rette for flersjikta skog, livsløpstrær, død ved og andre livsmiljøer. Gjøres hogsten på riktig måte vil flere fugler kunne leve der også etter hogst. Ved dagens bruk av store flatehogst blir skogen ubrukelig for mange fugler i 40-50 år etterpå, mens hogst der man lar flere trær stå igjen ivaretar fuglelivet bedre. For å følge opp Naturpanelets arbeid må vi derfor fortsette arbeidet med å se på hvordan hogsten i norske skoger kan gjennomføres til beste for artene der.

Vi må rett og slett begrense oss og tilpasse oss livene til insekter, fugler og dyr. Flere restriksjoner vil hjelpe oss et stykke på vei. Hensynet til små, pipende fugleunger i tretoppene er et godt sted å begynne en slik reise.

 

emneord Emneord: hekketid host PEFC