Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Slipp karbonet fri – her skal det bygges vindkraft!

Slipp karbonet fri – her skal det bygges vindkraft!

Av Kjetil Aa. Solbakken og Christian Steel (04.07.2019)

Andøya i Nordland har flotte myrer som har gitt kommunen et fantastisk fugle- og dyreliv, og i myrene ligger store mengder karbon lagret. Et vindkraftverk midt i herligheten vil gå ut over begge deler. Etter at konsesjonen ble gitt i 2006 har vi endret synspunkt på verdien av å ta vare på myr.

Myr Andøya

Det er mye myr på Andøya, og store mengder karbon bindes opp. Et vindkraftverk i dette området vil virke mot sin hensikt - ødeleggelsen av myra vil frigjøre store mengder karbondioksid. (Opphavsrett: Espen Bergersen / Naturgalleriet) Større bilde

Hvitkinngås

Store mengder hvitkinngås (bildet) og kortnebbgås raster om våren på Andøya. Østsiden av øya er blant de viktigste områdene for gjessene, som benytter både naturlige strandenger og beitemarker. Fuglene pendler mellom ulike områder i løpet av døgnet, og Andmyran Vindpark vil kunne være i konflikt med disse trekkene. (Opphavsrett: Espen Bergersen / Naturgalleriet) Større bilde

Smålom

En betydelig bestand av smålom hekker i myrområdene på Andøya. (Opphavsrett: Espen Bergersen / Naturgalleriet) Større bilde

Tyvjo

Tyvjo er en karakterart for myrområdene på Andøya. (Opphavsrett: Espen Bergersen / Naturgalleriet) Større bilde

Andmyran Vind søker om utsatt frist for idriftsettelse og forlenget anleggskonsesjon til 31. desember 2021, som er tilsvarende fristen for å bli inkludert i sertifikatmarkedet. Konsesjonen ble imidlertid gitt for så lenge siden som 2006, og konsekvensutredningen som ligger til grunn for avgjørelsen ble utført for over 15 år siden. Mange myrer er drenert siden den tid, men vi har også forandret vårt syn på myra. Nå vet vi hvor viktig den er. Nettopp derfor er det nå helt andre politiske føringer for bevaring av myrområder, og utsatt frist og forlenget konsesjon må derfor ikke innvilges.

Ikke minst er myra av stor betydning i et klimaperspektiv, og det ville derfor fremstå som svært merkelig å i 2019 fortsatt tillate et anlegg for produksjon av fornybar energi som kan ødelegge en naturtype som har klodens høyeste karbontetthet pr. kvadratmeter. Stortinget vedtok 11. april 2019 forbud mot nydyrking på myr, og samtlige partier har i sine merknader til vedtaket gitt klare føringer om at også annen aktivitet som ødelegger myr bør forbys. Etablering av Andmyran vindkraftverk er derfor på kraftig kollisjonskurs med politikernes ønske om å styrke myrenes og våtmarkenes stilling i naturforvaltningen. En bygging i dette myrområdet er heller ikke i overenstemmelse med nasjonale og internasjonale miljømål og forpliktelser (f.eks. wise use-prinsippet i Ramsarkonvensjonen). Man liker å fremstille vindkraft som «grønn energi», men her ville det ikke være grønnfarge å spore!

Nylig la FNs naturpanel IPBES frem den mest omfattende rapporten om verdens natur verden hittil har sett. Budskapet er sjokkerende: Verdens fugle- og dyrebestander reduseres raskt, og økosystemenes funksjoner svekkes dag for dag og truer vårt livsgrunnlag. Nedbygging og andre arealendringer er hovedtrusselen, og vi må tenke klokt og helhetlig dersom vi skal endre utviklingen. Naturpanelet ber oss finne løsninger som møter både klimautfordringene og tapet av naturmangfold. Vi må altså se etter tiltak som gir en synergieffekt, så det ene ikke slår det andre ihjel. Et av de beste tiltakene vi kan gjøre er å beskytte karbonholdig natur, som våtmark og gammel skog.

Norges karbonhelt

I norske myrer ligger det lagret enorme mengder karbon. De norske myrene alene lagrer rundt 3500 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenligning var de totale norske utslippene i 2017 på 52,7 millioner tonn. Ved å bevare våtmark bevarer vi artsmangfoldet og fuglelivet som finnes der – samtidig som vi bremser klimaendringene. Et godt nettverk av våtmarksbiotoper hjelper oss å håndtere klimaendringer.

Våtmark er en særlig rik og verdifull naturtype, der primærproduksjon og artsdiversiteten ofte er svært høy. Når den økologiske tilstanden til våtmarkene i Norge stadig blir svekket, innebærer det en større sårbarhet for klimaendringer, at viktige økologiske funksjoner forringes og at bestandene av allerede truede arter reduseres ytterligere.

Dersom en myr dreneres, går området fra å være et karbonlager med karbon absorbert gjennom århundrer, til å være en kilde til klimagassutslipp. Myra inneholder langt mer organisk karbon enn noe annet økosystem på land. Ulike typer myr dekker rundt 3 prosent av jordoverflaten, men lagrer 30 prosent av alt karbon – dobbelt så mye som alle verdens skoger. Våtmarkene er uten tvil vår mest effektive karbonhelt. Det vil være fullstendig paradoksalt å ødelegge myr på Andøya, med påfølgende store klimagassutslipp, for å fremskaffe fornybar energi.

Naturens fagdirektorat fraråder utbygging på Andøya

At Miljødirektoratet ikke anbefaler utbygging i dette området på grunn av de store naturverdiene burde ikke overraske noen. Faktisk skriver direktoratet at Andøya er et hotspot-område for fugler!

Dersom Andmyran vindkraftverk blir realisert, vil det praktisk talt ligge inneklemt mellom grensene for Andøya med Skogvoll Important Bird and Biodiversity Area (IBA), et anerkjent globalt viktig område for fugler og naturmangfold.

Området er det viktigste i Vesterålen for rastende gjess under vårtrekket, og både hvitkinngås og kortnebbgås kan oppleves i firesifret antall. Hvitkinngås opptrer i størst antall, og opptil 7500 er telt samtidig. På Andøya skaffer de energireserver før de tar turen over havet, med kurs mot Svalbard. Østsiden av Andøya er blant de viktigste områdene for gjessene, som benytter både naturlige strandenger og beitemarker. Fuglene pendler mellom ulike områder i løpet av døgnet, og Andmyran Vindpark vil kunne være i konflikt med disse trekkene. På samme måte vil vindkraftverket på en særdeles ufordelaktig måte representere barriere-effekt og øke kollisjonsrisikoen for artene som hekker på myrene og som henter næringen sin i havet. Fuglelivet inne på myrene er sjeldent rikt på Andøya, med betydelige forekomster av smålom og tyvjo. Sabima og NOF mener disse næringstrekkene også i fremtiden må kunne foretas uten at fuglene setter livet på spill hver eneste gang. 

Følg praksis for god arealplanlegging!

Andøya er ikke inkludert i de foreslåtte områdene i Nasjonal ramme for vindkraft. En slik ramme skal sikre mindre konflikter med natur- og friluftsliv, og gjennom rammen er det kommet faglige anbefalinger for hvilke områder i Norge som er best egne til vindkraftutbygging. Et slikt mål forplikter. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke nå gi Andmyran vindkraftverk utsatte frister i dette prosjektet, da svikter man de føringene for de videre kraftutbyggingene Stortinget gav under behandlingen av Energimeldingen Kraft til endring i 2016. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft ble en realitet som følge av at Stortinget ville ivareta naturverdier på en bedre måte.

At man siden konsesjonsvedtaket har fått flere reviderte rødlister for både arter og naturtyper, og ny kunnskap om både effekter av vindkraft på naturmangfold og avbøtende tiltak, må også understrekes. Det er en årsak til at konsesjoner har en utløpsdato, og det er svært gode grunner til å respektere utløpsdatoen i dette tilfellet. Det har allerede vært gitt en utsettelse på iverksettelsesdato for dette vindkraftverket. Gjentatte utsettelser representerer en uthuling av konsesjonsprosessen og de hensynene den skal sikre – i et område som står høyt på listene over områder der vindkraftanlegg skal unngås.

 

emneord Emneord: Andøya klima myr vindkraft våtmark

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker