Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Nye kamper rundt omkjøringsveien på Karmøy

Utallige veiprosjekt planlegges rundt omkring i landet, og nok en gang er det kamp om veisaken på Karmøy. Saken har tidligere blitt kalt «et veiskille for naturvernet i Norge» fordi sentrale prinsipper i lovverket som skal ivareta naturen, er oppe til vurdering. Naturvernet og -forvaltningen i Norge må styrkes, ikke svekkes.

Av Martin Eggen og Gunvar Mikkelsen

Publisert 28.10.2019

På Karmøy planlegges en omkjøringsvei som vil true svære områder med matjord, utrydningstrua arter og nasjonalt viktig natur, men Fylkesmannens innsigelse (31.05.18) medførte at veisaken for tredje gang havnet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets bord. Det var betimelig. De verdifulle områdene ved Åkra inneholder noen av våre mest truede fuglearter (bl.a. hubro, åkerrikse, vipe og svartstrupe), kystlynghei, våtmarksområder, et naturreservat, viktige friluftsområder og noen av landets mest produktive jordbruksarealer. NOF og tre andre naturvernorganisasjoner har nå sammen med to landbruksorganisasjoner og en rekke berørte grunneiere og andre engasjerte karmøybuer, sendt et brev til statsrådene Mæland og Elvestuen.

Det er ikke første gang det er stort engasjement for naturen i området. Ettersom departementet i 2016 ikke tok Fylkesmannens innsigelse til følge, mobiliserte et bredt spekter av naturvernorganisasjoner, grunneiere og andre støttespillere. Klagen til Sivilombudsmannen gav oss medhold i sentrale punkt, og regjeringen måtte gi langt større innrømmelser i naturens favør. Kloke og gledelige føringer på videre arbeid ble lagt. Vedtaket om å tillate bygging av veien ble imidlertid opprettholdt.

Reguleringsplanen ble lagt ut på høring i vår, og det fremstod da veldig tydelig at Vegvesenet ikke har fulgt opp føringer som ligger i godkjenningen av kommunedelplanen, samt bl.a. krav gjennom naturmangfoldloven. Heldigvis følger Fylkesmannen med også denne gangen, og dermed blir det nå nye runder hos sentrale myndigheter, der den trafikale og samfunnsøkonomiske nytten av den planlagte veien settes opp mot store regionale og nasjonale naturverdier.

Forventninger om at naturmangfoldskrisen tas på alvor

Skal tapet av natur stanses, må praksisen rundt nedbygging av natur skjerpes, slik at truede arter og naturtyper får en reell beskyttelse. Skal man likevel gjøre inngrep, må de ha stor legitimitet, og man må sannsynliggjøre at de er helt nødvendige. Heldigvis får natur, klima og matjord mer og mer oppmerksomhet, og etter lokalvalget ser vi nå at natur og miljø fremheves som tydelige satsingsområder i mange kommuner og fylker. Med den pågående klima- og biomangfoldkrisen, vet vi at dette bare vil bli viktigere og viktigere saker i fremtiden.

Tap av naturmangfold er i all hovedsak summen av mange konkrete arealinngrep. I slike tilfeller er skikkelige nytte- og kostnadsanalyser helt nødvendige. Når naturvernbevegelsen nok en gang må på barrikadene i veisaken på Karmøy, er det fordi reguleringsplanen har et svært høyt konfliktnivå når det gjelder regionale og nasjonale interesser innen landskaps-, landbruks-, frilufts- og naturverdier. Det høye konfliktnivået krever et særlig godt beslutningsgrunnlag.

Krav til regjeringen

Brevet som nå er sendt til statsrådene Mæland og Elvestuen (lenke nederst i saken), begrunner hvorfor følgende fire krav må settes til det videre planarbeidet når KMD kommer med sitt vedtak:

  • Krav om en minst 500 meter lang miljøtunnel eller miljøkulvert, inkludert et krav om at flere tunnelalternativer skal utredes grundig (fra 500 meter til minst 1 km lengde).
  • Vei-alternativ 1 kan ikke godkjennes (dvs. den sørligste delen av omkjøringsveien; fra Grindhaugsveien og sørover). Dette særlig av hensyn til matjord, landskap og viper, samt at trafikkmengden (gjennomgangstrafikken) ikke kan forsvare en utbygging i dette området.
  • Krav om at en ny konsekvensutredning utarbeides før planen eventuelt kan godkjennes. Dette særlig av hensyn til truede arter, øvrig biologisk mangfold, matjord, friluftsområder og landskap.
  • Krav om at en ny nytte-kostnadsanalyse utarbeides for tre ulike veialternativer før reguleringsplanen eventuelt kan godkjennes.

Uten en miljøseier i denne saken, blir det tydelig at regjeringen i praksis ikke prioriterer naturmangfold og truede arters leveområder, slik det hevdes i festtaler og overordnede uttalelser. Hvis ikke miljøhensyn skal vinne fram her, må vi spørre når de skal vinne frem. Det finnes rett og slett ingen gode argumenter for ikke å ta innsigelsen og de faglige rådene fra Fylkesmannen til følge. Det må få konsekvenser at vegvesenet ikke har fulgt opp KMDs krav gjennom arbeidet med reguleringsplanen.

 

 

svartstrupe
Svartstrupen er avhengig av milde vintrer for å kunne klare seg her til lands. Arten har fått et visst fotfeste på Vestlandet, der klimaet er relativt mildt. Svartstrupene som hekker i Vest-Norge antas å ha sitt opphav fra De britiske øyer. Per dags dato er bestanden i Norge anslått å ligge mellom 7 og 14 par, og den har status som sterkt truet på rødlista. Ett par av nettopp svartstrupe hekket sommeren 2019 i området det nå planlegges vei. FOTO: Gunvar Mikkelsen
hubro
Hubroen foretrekker å jakte etter byttedyr i åpent terreng, og er sårbar for tekniske inngrep og forstyrrelser. Arten er sterkt truet, og må tillegges stor vekt i ulike plansaker, også i den omdiskuterte veisaken på Karmøy. FOTO: Bjørn Erik Hellang