Naturforvaltning:
Hav og kyst under press - vi trenger mer marint vern
Norge kan ikke fortsette å smykke seg med verdensledende havforvaltningsplaner, når vi har feilet på marint vern. Kraftig økning i det marine vernet er nødvendig for å sikre økosystemene over tid, skriver Sabima og NOF i et felles innspill til en ventet Stortingsmelding om marint vern.
Av Norith Eckbo (Sabima) & Martin Eggen (NOF)
Publisert 13.01.2021
Velferd og økonomi baserer seg på intakt natur som gjør oss rike på naturressurser. Lenge har vi trodd at havet er utømmelig, nærmest uendelig både i produktivitet og utbredelse. Men i likhet med resten av verdens havområder, gjennomgår også norske havområder store økosystemendringer og utsettes for økende press.
De marine økosystemene endres
Minimalt marint vern i Norge
Hensikten med et marint verneområde, slik det er definert i Biomangfoldkonvensjonen, er å gi marine økosystemer en pause fra menneskelig aktivitet. Funksjonaliteten til marine verneområder er å sikre intakte økologiske funksjoner, og dermed øke produktivitet og rekruttering – noe som igjen har vist å betydelig øke for eksempel fiske i områdene rundt. Forskning viser at marine verneområder som ikke har sterk nok beskyttelse eller er store nok, feiler fordi tiltaket ikke oppnår sin hensikt.
Sabima og NOF forventer at stortingsmeldingen baserer seg på følgende premisser:
• Marint vern er en langsiktig investering i nasjonale naturverdier, og understøtter bærekraftig samfunnsutvikling og folkerettsregler som regulerer den norske stats rettigheter, plikter og myndighetsutøvelse på havet.
• Marint vern som tiltak understøtter FNs bærekraftsmål 14 (Livet i havet) og vil ha positive ringvirkninger for mange av de andre bærekraftsmålene, og det er i tråd med Aichi-målene som Norge har tilsluttet seg.
• Norges internasjonale forpliktelser krever et sektorovergripende og økosystembasert lovverk for opprettelse av marine verneområder som har som hensikt å bevare naturverdier av nasjonal og internasjonal interesse.
