Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Mye bra i nytt forslag til jakt- og fangsttider

Ifølge naturmangfoldloven kan jakt og sanking kun tillates dersom best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et «høstingsverdig overskudd». I Miljødirektoratets forslag til endringer i forskriften som regulerer jakt og eggsanking, finner man mange gode forbedringsforslag.

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken

Publisert 10.06.2021

Et forslag fra Miljødirektoratet om forskrift om jakt- og fangsttider 2022-2028 er nå sendt ut på høring. Statsforvaltere, fylkeskommuner og sentrale organisasjoner som NOF og Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) med flere har tidligere gitt sine forhåndsinnspill.

Nei til ærfugljakt

De største endringene i forslaget omhandler fugler. Miljødirektoratet foreslår å oppheve jakt på ærfugl, heilo, svartand, rødvingetrost og gråtrost. Artene er alle i tilbakegang. På ærfugl er det to ulike forslag som er til høring, der det andre forslaget innebærer kvotejakt på hanner i deler av Sør- og Østlandet.

Storskarvbestanden synker også i store deler av Norge, og den er nå foreslått som nær truet (NT) på neste versjon av rødlisten for arter. Går forslaget til Miljødirektoratet igjennom blir det forbudt å jakte storskarv i saltvann i fylker sør for Trondheimsfjorden, slik det i dag er forbudt å jakte toppskarv for denne grensen.

Eggsanking

Av åpenbare grunner foreslår Miljødirektoratet at eggsanking av ærfugl bør opphøre. For måkene er det restriksjoner som foreslås. Måkebestandene er i tilbakegang, og det er ikke jakt på noen måkearter i dag. Det er imidlertid lov å høste egg fra gråmåke, sildemåke og svartbak. Tilbakegangen har vært særlig stor hos gråmåke. Bestanden langs Barentshavet (Troms og Finnmark) har ble redusert fra over 100 000 individer i 1980 til drøyt 20 000 individer i 2013, og tilstanden har ikke forbedret seg. Dermed kommer trolig også gråmåken på rødlista snarlig. NOF har tidligere tatt til orde for å forby sanking helt, da en lite bærekraftig ukultur synes å prege høstingen i like stor grad som den gode, tradisjonsbærende kulturen. Eggsanking er et betydelig avvik fra den generelle hekketidsfredningen som ellers preger lovverket, og kontrollmekanismene for at lovverket knyttet til sanking opprettholdes er skremmende fraværende.

Misforstått rødliste?

NOF har et klart standpunkt om at vi ikke ønsker jakt på rødlistede arter. Dette er bestander i tilbakegang, eller arter med små bestander. Miljødirektoratet har tatt hensyn til bestandsnedganger i sitt forslag, ikke bare i Norge, men også i naboland når bestandene deres opptrer i norsk territorium under jakttiden. En slik tilnærming er nødvendig. Motargumentene er gjerne at bestandene lokalt kan være gode, og at foreslåtte restriksjoner ikke tar nok hensyn til at bestandene man faktisk jakter på, tåler beskatning fordi de har sin opprinnelse i områder der arten ikke er i tilbakegang. Etter NOFs bedømmelse leverer Miljødirektoratet solid faglig argumentasjon. Forsøk fra enkelte aktører om å diskreditere rødlista som forvaltningsverktøy for jakt- og fangsttider, faller på stengrunn. At rødlista har sine begrensninger, er likevel på det rene. Når en tilbakegang har stanset, faller mange arter ut av rødlisten etter en tid, uten at bestandene nødvendigvis har nådd gamle høyder. 

Si din mening!

Lokallag og fylkesavdelinger i NOF kan sende innspill til naturvernrådgiver Martin Eggen innen 1. september 2021. Bruk mailadressen martin@birdlife.no. Høringsfrist for fylkeskommuner, sentrale organisasjoner og andre er 15. oktober 2021, og vi vil sammenfatte og klargjøre vår respons på høringsforslaget innen den tid.

NOFs forhåndsinnspill til forskrift om jakt- og fangsttider

Ærfugl
I Norge har ærfugl hatt en bestands­nedgang på omtrent 30-35 prosent over de siste ca. 30 årene. Endelig foreslår Miljødirektoratet å stanse jakta helt, men de har også et alternativt forslag: å videreføre dagens jakttid for ærfugl, men med en kvote som begrenser uttaket. FOTO: Martin Eggen