Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Maridalen landskapsvernområde omsider en realitet!

Maridalen landskapsvernområde omsider en realitet!

Av Viggo Ree (01.09.2001)

I går - fredag den 31.8.2001 - kom det en gledens melding fra regjeringen. Maridalen landskapsvernområde var endelig et faktum. Utrolig mange år med kamp og slit for å sikre denne helt spesielle delen av norsk kultur- og naturarv - med en rekke offentlige etater, organisasjoner, aksjonsgrupper og enkeltpersoner involvert - er omsider et tilbakelagt stadium. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er en av mange organisasjoner som har engasjert seg i denne saken, og bl.a. bidratt med høringsuttalelser. Denne delen av hovedstaden har også mange spesielle faunakvaliteter, noe som er godt dokumentert i litteraturen. Dette gjelder ikke minst de ornitologiske forekomstene.

Tankene går i en slik stund tilbake til tiden i Maridalen på 1970- og 1980-tallet og arbeidet for vern og mot golf gjennom en årrekke. I nesten 20 år har golffolket forsøkt å få gjennomslag for sine planer i dalen, og i mitt arkiv stammer de første presseoppslagene om denne striden fra februar 1982. Allerede dette året skrev jeg min første artikkel om naturkvaliteter og golfplaner i denne delen av hovedstaden (i Norsk Natur) - sammen med Tor Bollingmo og Kjell Sandaas. Sistnevntes innsats for å få igangsatt arbeidet for vern av Maridalen er det kanskje ikke mange av dagens aktører som kjenner til. Hans arbeid med vernesaken den første tiden kan man bare minnes med stor beundring og takknemlighet i disse dager. Sentrale personer i oppstartingsarbeidet for vern av Maridalen var Peter Johan Schei i Miljøverndepartementet og daværende miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H). Senere gjorde bl.a. Sissel Rønbeck en storartet innsats for Maridalen da hun var miljøvernminister på slutten av 1980-tallet.

For å kunne utrette mest mulig konstruktivt arbeid i tilknytning til sikring av det gamle bondelandskapet og naturkvalitetene i dalen takket jeg ja til å være med i styret i Maridalens Venner. Her var jeg i en periode både viseformann og formann på begynnelsen av 1980-tallet. Mange personer med tilknytning til Maridalens Venner gjorde en kjempeinnsats på 1970- og 1980-tallet - både maridøler og folk bosatt utenfor dalen - og det var både inspirerende og lærerikt å få være med i dette arbeidet.

Det skjedde svært mye i tilknytning til vernearbeidet - med sterke ingredienser av både alvor og humor. En tung og helt spesiell dag var den 13.6.1987, da de ulovlige anleggsarbeidene på Brekke utfartsparkeringsplass tok til. Denne junidagen for over 14 år siden var det ekskursjon i Maridalen, med Gjermund Andersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Sheldon Reinholdt fra Maridalens Venner (daværende formann) og undertegnede som turledere. Da vi startet vandringen kunne noen av deltakerne fortelle at de hadde observert stor aktivitet med anleggsmaskiner og mye folk på Brekke utfartsparkeringsplass lengst sør i dalen. Etter ekskursjonen dro bl.a. Andersen og jeg ned til parkeringsplassen - godt utstyrt med fotoutstyr. Her fikk vi diverse bilder av daværende formann i Maridalen Golfklubb, Arild Wahlstrøm, som sammen med Oslo Skogvesens ansatte sørget for full anleggsvirksomhet for å få anlagt en golfbane. Denne aktiviteten fortsatte utover sommeren og høsten samme år - uten at noen klarte å stoppe virksomheten. Anleggsmaskinene var utlånt av skogvesenet, og arbeidene foregikk i samarbeid med og med velsignelse av daværende skogsjef Bjarne Mjaaland. Arild Wahlstrøm betalte, i følge opplysninger fra folk i skogvesenet, av egen lomme til ansatte i etaten for deres deltakelse i den ulovlige anleggsvirksomheten. Alt dette fotomaterialet er tatt vare på for ettertiden. Det samme gjelder et stort antall avisutklipp.

Mye av det som skjedde i tilknytning til vernearbeidet og golfplanene kan i ettertid minnes mer som vittige tildragelser enn seriøse og tunge episoder. Da det konkrete verneforslaget omsider ble lagt fram i 1988 - samme år som Maridalen ble valgt ut som ett av sju norske bidrag til det europeiske kulturlandskapsåret - reagerte de aller fleste maridølene negativt. I starten var trolig godt over 90 % av befolkningen i Maridalen mot vern av området. Det ble bl.a. arrangert en omfattende underskriftskampanje mot vern (sitter med kopi av disse papirene!), og på et stort folkemøte på velhuset i 1989 ble maridølen Tore Furuberg og undertegnede regelrett kastet ut fordi vi var de eneste som var positive til myndighetenes forslag! Noen av de mest aktive i arbeidet mot verneplan var bøndene i dalen, og flere av disse kuppet faktisk styret i Maridalens Venner i sine bestrebelser for å stanse verneprosessen. Dette førte til at redaksjonsgruppen for boken "Maridalen - vakker og verneverdig", hvor Sheldon Reinholdt, Rolf Rasch-Engh, Jahn Børe Jahnsen, Tore Furuberg og undertegnede var med, måtte fristille seg fra foreningen for å få gitt ut boken som et bidrag til vernearbeidet. Boken kom ut på Grøndahl & Søn Forlag i 1989. Senere klarte Tor Øystein Olsen, som leder av Maridalens Venner gjennom en årrekke, gradvis å snu holdningene til vern blant maridalsbeboerne - og han har i denne perioden gjort en storslagen innsats bl.a. i tilknytning til skjøtselstiltak og informasjonsvirksomhet.

Mange av de mest spennende opplevelsene fra Maridalen har jeg planer om å gi ut i bokform, og det er ihvertfall gjort noe med bl.a. disposisjon og sortering av materiale. En bokutgivelse vil inkludere alt fra gråspettens vinteropptredener, skogvesenets hogging i foreslåtte vernområder og golfslagene til besøk av sovjetiske rovdyrforskere, utarbeidelsen av norske fuglefrimerker og dalens originaler - for å nevne noe. Med unntak av et opphold på snaue to år bodde jeg i Maridalen fra januar 1973 til april 1990, og med et rimelig godt arkiv med både notater, dokumenter, avisutklipp, lysbilder, tegninger mm. er det nok av relevant stoff til en slik bok.

Selv fikk jeg den gledelige meldingen i går via e-post fra Folkeaksjonen for vern og mot golf i Maridalen, som inviterte til fest i dalen kl. 18.30. Denne fredagsettermiddagen skulle jeg til Sørbråten nord for Maridalen, og jeg fikk derfor anledning til å ta del i den historiske feiringen. Tilstede på markeringen og grillsamlingen var representanter fra bl.a. folkeaksjonen, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, den politiske ledelsen i Oslo, Maridalens Venner og mange andre. Miljøvernminister Siri Bjerke, som har mye av æren for at regjeringens vernevedtak kom nå i tolvte time, var også til stede. Hun holdt en tale etter at bl.a. Henrik Sinding-Larsen (initiativtakeren til folkeaksjonen og festen i går), Annegrete Bruvoll (leder av arbeidsgruppen i folkeaksjonen), Gjermund Andersen (NOA), diverse politikere (bl.a. Bjørgulf Froyn (Ap), Lars Rise (KrF), Ola Elvestuen (V) og Heidi Sørensen (SV)) og undertegnede hadde kommet med takksigelser, gratulasjoner og ytringer. Før grillingen ble en golfball høytidelig gravlagt (stedt til hvile) i den jorden som golffolket i årevis ønsket seg som golfbane, og flesteparten av de rundt hundre frammøtte fikk være med på jorpåkastelsen. Og naturligvis ble maridalssangen sunget!

Gratulerer til alle de som nå i sluttfasen har klart å få brikkene på plass for et endelig vern av Maridalen - ikke minst personer i Maridalens Venner, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, aksjonsgruppen og statsråd Siri Bjerke og hennes kolleger. I en slik stund er det også naturlig å ha i erindring alle som ivret og ofret seg for denne vernesaken på 1980-tallet. Sheldon Reinholdt, som ledet Maridalens Venner i en lang periode i dette decenniet, engasjerte seg spesielt mye i verneplanprosessen - og var personen som tok initiativet til boken om Maridalen. Han gikk bort i april 2001. Helt spesielle tanker og refleksjoner i forbindelse med dette arbeidet går også til maridølene Elisabeth og Tore Furuberg, som omkom under Scandinavian Star-ulykken i april 1990. Hadde disse tre vært i live i dag ville de høyst sannsynlig ha vært til stede på jordene ved Maridalsvannet i går kveld og delt gleden med alle oss andre på denne store dagen.

Så får man håpe at myndighetene følger opp med skikkelige bevilgninger til skjøtsel og andre positive tiltak i en av Norges fineste kulturlandskap.