Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Petroleumsnæringen ekspanderer i globalt viktige sjøfuglområder

Petroleumsnæringen er stadig på jakt etter nye områder, og staten deler ut letekonsesjoner i såkalt Tildeling i forhånddefinerte områder (TFO). Nye forslag om slike områder viser at man ønsker å øke aktiviteten stadig lengre mot nord og øst, inn i særlig produktive havområder med store mengder sjøfugler. BirdLife Norge roper nå et kraftig varsku.

Av Morten Helberg

Publisert 29.04.2022

BirdLife Norge mener utvidelsen av forhånddefinerte områder (TFO) for petroleumsnæringen mot nord og øst er uforsvarlig. Området er svært viktig for marint dyreliv, og spesielt sjøfugler, samt at utvidelsen innebærer et ytterligere steg mot iskanten i nord og øst.

Får vi et utslipp fra disse områdene med en større mengde olje, vil utslippene potensielt treffe iskanten innen svært kort tid, og med de værforholdene vi kan ha så langt opp i Barentshavet store deler av året, vil ikke oppsamling av olje være mulig. Da vil fiskeressursene og marint dyreliv i Barentshavet kunne være påvirket i generasjoner.

Området ved utvidet TFO er særdeles viktig overvintringsområde, gyte- og oppvekstområde for viktige dyreplankton samt fiskearter, som igjen betyr at området er særdeles viktig for sjøfugl og sjøpattedyr gjennom året. Området har høy primærproduksjon gjennom våren. Området er videre viktig gjennom våren og 
sommeren med spesielt høy biologisk aktivitet. Til og med på høsten viser dette området sin unike betydning ved at sjøfugler som lunde og krykkje fra Sør-Norge trekker opp hit for å beite etter sin hekkesesong. Området er også sentralt for ulike arter hvaler og seler, som igjen understreker regionens unike posisjon for biologiske verdier. 


Hekkekoloniene med sjøfugl på Bjørnøya er blant de største på den nordlige halvkule, og bestandene av lomvi, polarlomvi, alkekonge, havhest og krykkje har verneverdi på internasjonalt nivå. Området ved Bjørnøya er altså et nøkkelområde for sjøfugler, samt annet marint dyreliv. Fuglene fra dette området oppholder seg i området som foreslåes åpnet for petroleumsaktivitet.

Nyere forskning demonstrerer at fuglefjellenes plassering samt områder med høy tetthet av sjøfugl ikke er tilfeldig fordelt, men finnes nettopp på steder hvor havstrømmene konsentrerer store mengder fiskelarver og andre næringsemner sjøfuglene er avhengige av. Her kan vi ikke plassere tekniske installasjoner som oljeplattformer, spesielt ikke når vi vet at det helt sikkert medfører mange mindre utslipp av olje og andre substanser som ikke skal være i marint miljø i store konsentrasjoner. I tillegg er det en viss risiko for større utslipp som det vi hadde i Mexicogolfen i 2010, og områdets sterke strømforhold er også en risikofaktor.

Nye forslag om TFO har nylig vært på høring. Du kan lese vårt høringssvar under. 

 

Konsekvenser på miljørisiko og oljevernberedskap for spesielt sjøfugl og annet marint dyreliv av TFO 2022 i Barentshavet

Lomvi
Etter hekkesesongen innleder lomvi og polarlomvi svømmetrekk inn i områdene man enten har eller ønsker å åpne for mulig petroleumsvirksomhet (TFO), noe som gjør dem spesielt sårbare. Lomvibestanden på Bjørnøya alene er estimert til 132 000 hekkende par, og kun i underkant av 1000 par på resten av Svalbard, inkludert Jan Mayen. På fastlandet hekker omtrent 30 000 par med lomvi. Disse fuglene har også svømmetrekk opp mot Barentshavet, i enkelte år inn mot regionen med TFO. En utblåsing av olje på TFO med overflatesøl kan potensielt påvirke store deler av lomvibestanden i Norge. FOTO: Tomas Aarvak
Petroleum Barentshavet
Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, kritisk viktig for sjøfugler året rundt. Det er allerede omfattende petroleumsaktivitet i Barentshavet. FOTO: Olje- og energidepartementet