Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

REPowerEU: Kan få følger for utbygging i Norge

Olje- og energidepartementet har denne sommeren hatt ute en høring om temaer som i stor grad kan påvirke norsk natur- og miljøpolitikk. Høringen dreier seg om endringer i tre EU-direktiver: fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Energiplanen har fellesbetegnelsen REPowerEU.

Av Martin Eggen

Publisert 22.08.2022

Endringene kan være EØS-relevante, og derfor få påvirkning på norsk energipolitikk. Flere av endringene som foreslås er kloke, og vil være viktige bidrag i å gjøre Europa uavhengig fra russisk gass og omstille samfunnet fra en fossil til en fornybar økonomi. Økt satsing på solenergi og energieffektivisering i bygg er tiltak som vil være med på å få ned klimagassutslippene i Norge og i EU-landene.

Som en miljøorganisasjon ønsker vi at slike tiltak prioriteres i energiomstillingen, fordi dette gir fornybar energi på en måte som sparer naturareal i størst mulig grad. 

Energi- og sikkerhetspolitikk handler også om natur

Bare ved å se på klima og naturmangfold som deler av de samme komplekse systemene kan vi finne løsninger som bremser klimaendringene og stanser tapet av naturmangfold. Tiltak for å begrense klimaendringene og ta vare på naturen må komme raskt og gå hånd i hånd.

Slike tiltak har mange felles goder som vil gi en bærekraftig økonomi og samfunnsutvikling, selv om de ikke alltid vises umiddelbart. Investering i en norsk og europeisk energiovergang må suppleres med omfattende vern og restaurering av natur. Ikke minst må karbonrik natur som myr og våtmarker bevares og restaureres. Vi må både bli karbonnøytral og natur-positiv, og dette må gjennomsyre alle beslutninger på ulikt forvaltningsnivå.

Bedre konsekvensutredninger, ikke dårligere

Med dette som bakgrunn reagerer BirdLife Norge sterkt på de planlagte endringene i fornybardirektivet, der man går langt i å fjerne miljørettslige skranker og demokratiske prinsipper. Dette er prosesser som skal sikre kunnskapsbasert forvaltning og at tiltak for å fremskaffe mer fornybar energi ikke har uforholdsmessige store konsekvenser for natur og miljø. 

EU-kommisjonen vil opprette «Go-to soner» der behandlingstiden for sol- og vindprosjekter til lands og til havs maksimum skal være ett år. Utenfor slike soner skal søknader behandles i løpet av to år. For å få til dette kreves det mindre tid til konsekvensutredning og mindre demokratisk medvirkning, bl.a. på høringer. Dette er kraftig på kollisjonskurs med de forbedringene man legger opp til i Norge, og det er allerede vedtatt å gi kommunene stor makt i plassering av energianlegg. Samtidig vil nok mange av områdene Norge tidligere har plassert vindkraftverk i neppe være aktuelt for "Go to soner", da det settes klare krav om hvilke naturtyper og naturverdier som må skjermes. 

Styrk kunnskap og demokrati

De siste tiårene har utbygging av fornybar kraft i skapt stor kontrovers og engasjement. Ikke minst gjelder dette utbygging av vindkraft. Det er nå en felles forståelse (og innrømmelse) blant politikere, byråkrati, miljøbevegelse og befolkning om at konsesjonssystemet rundt utbygging av vindkraft på land har tatt for lite hensyn til natur. Samtidig har den demokratiske forankringen vært for dårlig. Det er derfor lagt opp til et endret konsesjonsregime for vindkraftutbygging.

BirdLife Norge mener Norge må gi tydelig beskjed om at det ikke er aktuelt for Norge å svekke miljølovgivningen, prinsipper om tilstrekkelig kunnskap forut for beslutninger og demokratiske prosesser når nye energianlegg, herunder vindkraftverk, skal planlegges. BirdLife Norge ber regjeringen på et tidlig stadium kommunisere at Norge krever å utbygge fornybar energi på en forsvarlig måte, og at EUs forslag til «hurtigbehandling» ikke gjør dette mulig. Norge må alliere seg med EU-land (som har større påvirkning på endelig resultat enn vi har) med lignende utgangspunkt.

REPower EU - høringssvar fra BirdLife Norge

Lirype
Endringer i landskap, klima og nedbygging av natur er noe av det kan gi lirypebestanden i Norge trøbbel. Naturen er et sterkt virkemiddel i kampen mot klimaendringene, men dens evne til å absorbere utslipp er ikke ubegrenset, og svekkes av stadig høyere temperaturer. Derfor må vi intensivere kampen mot utslipp fra alle kilder, samtidig som vi styrker de naturbaserte løsningene som finnes i naturbevaring og restaurering. Vi trenger en klimanøytral og naturpositiv fremtid. Det er dette som må være bærebjelken i energi- og miljøpolitikken fremover. FOTO: Martin Eggen

Relaterte saker

Saker om Naturforvaltning

Flere saker