Naturforvaltning:
La smålommens skrik bli hørt inne i kommunestyresalene!
Dersom du vil at alle skal bli hørt, må du velge inn ekte fuglevoktere i kommunestyret under høstens valg. Bare slik kan vipas skrik ute på åkeren, smålommens rop fra myra og dvergspettens tromming i flomskogmarka runge der beslutninger tas. Aldri har det vært viktigere med naturvenner i norske kommunestyrer.
Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 22.08.2023
At bøksangeren hilser dagen velkommen i løvskogen tidlig en vårmorgen, eller at tjelden bringer bud om sol og varme i ditt nærmeste fjæreområde i mars, beror ikke på tilfeldigheter. Norske kommuner er tildelt mye av ansvaret for naturen og fuglene. Gjennom plan- og bygningsloven har de vide fullmakter til å ødelegge natur. Og de har mulighet til å la være.
Vakre og nødvendige
Man trenger ikke være av de mest dedikerte for å sette pris på fugler. Når trekkfuglene returnerer fylles Norges mange kommuner med liv, og vi kan bare forestille oss hvor de kommer fra, hva de har sett og hvor de er på vei. Spektakulære fenomener som fugletrekket viser oss hvordan artene responderer på naturgitte begrensninger og muligheter. De er klodens puls og alarmklokker.
Sammenhengen mellom miljøet og fuglelivet er lett å oppdage dersom man ser etter. Fuglene er ikke bare vakre skapninger. De forteller oss også mye om miljøet de lever i, og hva vi mennesker gjør med jordas økosystemer. Dessverre er over 1/3 av fugleartene rødlistet i Norge. Arealsløseri er sammen med intensivt drevet skog- og jordbruk betydelige negative faktorer.
Å ødelegge natur koster
I kommunestyrene tas skjebnesvangre valg. Mange politikere tar lett på arealforbruk, enda beslutningene forandrer landskap og levesteder til det ugjenkjennelige. Altfor ofte blir grunnlaget for fremtidas velferd og andre skapningers rett til å eksistere borte i en blindsone når ulike interessegrupper har sagt sitt, og innbringende utbyggingsprosjekter planlegges. At områder ligger brakk og ubenyttet er dessverre fraser som går igjen fra uvettige politikere, også om våre mest verdifulle naturareal.
Arbeidsplasser og boliger er viktig, med det er også naturen vår. Når vi reduserer naturmangfoldet og svekker økosystemer, overleverer vi naturen i dårligere stand enn den vi selv har vokst opp med. I dag vet vi veldig godt hvor viktig naturskoger, myr og elvedeltaer er, men løfter om skatteinngang og kortsiktig økonomisk gevinst vil nesten alltid vinne frem dersom vi ikke sikrer forsvarlig og langsiktig arealutnyttelse. Historien om fuglebestander som forsvinner forteller at dagens naturforbruk ikke holder i lengden. Vi har tabbet oss ut, og må endre atferd.
Dersom vi ikke har de riktige politikerne i kommunene vil det koste oss dyrt på sikt. Faktisk ser vi allerede kostnadene ved utarmet natur. Det internasjonale klimapanelet slår fast at 10 prosent av den globale økonomien går tapt, grunnet tapt natur. Skremmende hendelser som flom og branner i Europa denne sommeren, skyldes ofte at naturen er ensrettet og utarmet. Klimaendringer med både langvarig tørke og enorme vannmengder på kort tid, kan ikke ta skylden alene. Naturskogene er erstattet med plantasjer, myrene drenert og kysten bygd ned. Uværet Hans, som denne sommeren har rammet Østlandet så hardt, er allerede beregnet å ha ødelagt verdier for over en og en halv milliard.
Naturen kan redde oss, men først må vi redde naturen
Det lokale selvstyret verdsettes høyt, og har mange fordeler. Men det må fungere innenfor noen rammer som ivaretar nasjonale miljømål, og staten må støtte opp under nødvendige kapasitet og kompetanse i kommunene. I altfor mange kommuner usynliggjøres naturen og viktige motstemmer mot gårdagens logikk mangler.
Men endringer er på gang. I følge miljøorganisasjonen Sabima jobber nå hele 80 kommuner med å tilrettelegge for arealnøytralitet. Arealnøytrale kommuner er arealgjerrige, og har som mål å gjenbruke nedbygd areal. Dersom man blir nødt til å bruk nye naturarealer, skal dette kompenseres for. BirdLife Norge følger spent med på de arealnøytrale kommunene; dem heier vi på! Andre kommuner må se til disse kommunene og la seg inspirere.
Med de nye målene i Naturavtalen, som jo faktisk skal iverksettes i kommune-Norge, legger man opp til en naturpositiv verden. Vi som er voksne i dag har hørt om synkende fugle- og dyrebestander størsteparten av livet. Vi har opplevd stadig nye rekorder for utslipp av klimagasser og at natur forsvinner år for år. Tenk om neste generasjon kan fortelle en helt annen historie. Om fugler som kommer tilbake, og natur som styrkes. Som gir trygghet og velferd for mennesker og dem vi deler planeten med.
Skal dette bli virkelighet trengs det mange naturvenner i kommunestyrene. Har du noen slike i din kommune, stem på dem! Trekkfuglene som flyr inn over landet må ha gode steder å slå seg ned hvor de kan føre generasjonene videre. Hvis ikke returnerer de ikke neste år, og vi blir alle fattigere. På så mange måter.
