Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Rapport fra Bernkonvensjonen om Smøla vindpark

Rapport fra Bernkonvensjonen om Smøla vindpark

Av Morten Ree (14.10.2009)

Etter at Bernkonvensjonen var på befaring i Smøla vindpark i juni, har de nå kommet med en rapport som slakter hele utbyggingsprosessen og setter norsk vindkraftpolitikk i et svært negativt lys. Rapporten gir en klar bekreftelse på at NOFs protester mot vindparken var berettiget.

Eckhart Kuijken

Eckhart Kuijken var Bernkonvensjonens utnevnte ekspert, og forfattet rapporten som er svært kritisk til Smøla vindpark og framgangsmåten til norske myndigheter i denne saken. (Opphavsrett: Kjetil Aadne Solbakken) Større bilde

Vindmølleparken på Smøla

Kanskje får Smøla vindpark ikke fornyet konsesjon i år 2026? (Opphavsrett: Kjetil Aadne Solbakken) Større bilde

Europarådet i Strasbourg representert ved Bernkonvensjonen (Conservation of European Wildlife and Natural Habitats) hadde bedt om en befaring i vindmølleparken med tilhørende møtevirksomhet på Smøla i perioden 15. – 17. juni. Bernkonvensjonens primære hovedmål er å verne om europeiske planter og dyr og deres livsmiljø. Konvensjonen legger særlig vekt på beskyttelse av truete og sårbare arter og truete naturtyper. Hele 145 av Norges fuglearter befinner seg på konvensjonens liste. Under møtet og befaringen på Smøla stilte Bernkonvensjonen med sin direktør Carolina Lasèn Diaz som hadde med seg en utnevnt ekspert ved navn Eckhart Kuijken. Han skulle i etterkant forfatte en rapport. Deltakere på møtet var fra Miljøverndepartementet (MD), Olje- og energidepartementet (OED), Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft, Fylkesmannen og Smøla kommune. NOF, som er den naturvernorganisasjon som har gått sterkest ut mot utbyggingen av vindkraft på Smøla, var selvsagt også innkalt til møtet. NOF stilte med Alv Ottar Folkestad, Kjetil Solbakken og Morten Ree. Til sammen deltok i alt 23 personer.

Det var DN som ledet møtet, og hver aktør fikk tildelt taletid hvor de fikk fremme sitt syn på saken. NINA la fram de forskningsresultater som foreligger så langt, mens Bernkonvensjonens folk noterte flittig og stilte spørsmål til forsamlingen. Det ble også foretatt en befaring i vindparken, der deltakerne også fikk se en havørnunge på reir midt i parken. Som under hele saksprosessen rundt vindparken hersket det nå også uenighet mellom NOF og utbygger samt de besluttende myndigheter (OED og NVE). DN hadde rollen som arrangør og observatør, og MD holdt en lav profil.

NOF har nå en over 10 år lang historie med denne saken, og den har kostet oss store ressurser både arbeidsmessig og økonomisk. Etter at vi la fram et veldig godt datamateriale og leverte svært klare anbefalinger i våre klager på denne første vindparken i Norge, følte vi oss overkjørt av myndighetene som bare banket saken gjennom uten å nøle. Med bakgrunn i dette brakte NOF saken inn for Bernkonvensjonen i Strasbourg i november 2001, uten at det ble reist sak (case file) mot Norge. Men flere nasjoners representanter var negative til utbyggingen. På dette tidspunkt var trinn 1 (20 vindturbiner) allerede ferdig. Saken var av en slik karakter at Bernkonvensjonen valgte å gi norske myndigheter klar beskjed om det skulle gjøres grundige undersøkelser av problematikken rundt kollisjonsfaren mellom fugl og vindmøller, før det i hele tatt ble aktuelt å sette i gang med trinn 2 (48 vindturbiner).

Disse undersøkelsene ble tatt svært lett på av myndighetene. Først etter at trinn 2 var ferdigstilt i 2005, i starten av 2006, gikk de i gang med forskning på hvilke skadevirkninger vindparken kunne ha på fuglefaunaen, og da i særdeleshet havørn. NOF følte nok en gang at myndighetene hadde gått fram feil og alt for fort. Målet fra Stortinget om 3TWh vindkraftproduksjon innen 2010 overskygget helt ansvaret for ivaretakelse av miljøet. NOF rapporterte dette nok en gang til Bernkonvensjonen via vår paraplyorganisasjon BirdLife International. Som et resultat av dette verserer saken fortsatt i Europarådets lokaler i Strasbourg, og befaringen på Smøla var et ledd i at saken på ny skal opp i Standing Committee i Bernkonvensjonen 23. - 26. november i år. Om det denne gang blir åpnet en såkalt case file mot Norge er usikkert, men selve ekspertrapporten er helt klar på at dette må gjøres. Uansett er saken blitt en pinlig affære for Norge og landets store satsing på miljøvennlig fornybar energi.

Selve rapporten som Bernkonvensjonen presenterer er en eneste stor seier for det NOF har hevdet fra dag én når det gjelder Smøla vindpark. Selv om NOF i utgangspunktet er positiv til utnytting av fornybare energikilder, så valgte myndighetene å starte utbyggingen av sin vindkraftsatsing på en av de mest sårbare steder i norsk natur. På Smøla var de naturfaglige verdiene betydelige og godt dokumenterte. De omfatter samfunn, arter og funksjoner som krever hensyn ut fra nasjonale og internasjonale forpliktelser. Her hadde verdens tetteste havørnbestand tilhold innenfor en stor og uberørte lavlandsslette. Vi sa klart i fra om at dette ville gå galt for masse fugler, spesielt havørn. I løpet av tre år er 26 havørn drept av møllene. I tillegg har arten en kraftig nedgang i hekkesuksess med påfølgende lav ungeproduksjon innenfor parken. Også mange andre fuglearter rammes hardt, deriblant rødlistearter.

Rapporten, som er på totalt 33 sider, gir først en oppdatert oversikt og sammendrag over hva som har skjedd i saken siden 1998 og frem til i dag. Bak i rapporten er et sammendrag fra innleggene til hver av partene under møtet på Smøla i sommer. I tillegg til vedlagte vesentlige dokumenter fra saken. Ut fra historikk, møter og befaring gjør eksperten en vurdering av Smøla vindpark som ender opp i en konklusjon. Ekspertens rapport og konklusjoner vil bli en vesentlig del av diskusjonen i kommende møte i Bernkonvensjonen.

Med bakgrunn i at Norge har undervurdert og neglisjert de påpekte naturverdier og i tillegg ikke fulgt opp Bernkonvensjonens krav om de grundige undersøkelser, foreslår eksperten følgende hovedanbefaling: «Jeg vil på det sterkeste råde Bernkonvensjonens Standing Committee til å åpne sak mot Norge angående Smøla vindpark».


Deretter foreslås det i rapporten følgende anbefalinger adressert til den norske regjering som er en ratifiserende part av Bernkonvensjonen:

  1. Snarest å utarbeide en langtidsplan for ivaretakelse av miljøet for utvikling av kommende vindparker i Norge.
  2. Før det gis lisens til vindparker så skal det sikres at det er gjort en konsekvensutredning av høy kvalitet, som også sikrer oppfølgende studier om parken blir igangsatt. Prosessen med konsekvensutredning og analyser må forbedres.
  3. Gjøre tiltak for å redusere skadevirkningene av Smøla vindpark, spesielt på havørn. Dette kan være å stenge av enkelte turbiner til visse tider av året i forhold til hekkesesong og fugletrekk. Også ved spesielle værforhold. Undersøk også dødeligheten p.g.a. kraftlinjene.
  4. Revurdering av alle planlagte vindparker langs norskekysten hvor det er viktige trekkorridorer eller hvor spesielle habitater blir påvirket. Ta lærdom av resultatene av NINAs forskningsprosjekt på Smøla, som sluttføres i 2011. Samtidig som kravene til utredningsarbeid revideres og skjerpes.
  5. Konsekvensutredningene må vektlegge NINAs resultater og anbefalinger fra undersøkelsene. Det må lages kvalitetsbevisste retningslinjer som sikrer en utvidet vurdering av hvor vindkraftanlegg kan etableres slik at konfliktområder unngås. Det må vurderes å konsentrere vindparker til områder allerede sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.
  6. DN må garantere for grundige undersøkelser og miljømål i behandlingsprosessen av søknader for vindparker. Råd og kommentarer fra myndighetene må gjengis sammen med klagene fra frivillige organisasjoner i den offentlige avgjørelsen fra NVE.
  7. Innføre et moratorium for videre vindparker i områder av vitenskapelig interesse og store naturverdier (selv om de ennå ikke har fått en vernestatus) i påvente av vurdering av steds-spesifikke og regionalt kumulative virkninger på økologiske prosesser og naturverdier (for eksempel fugler og deres trekkorridorer).
  8. Prioriteten for utpeking av internasjonalt viktige områder kan ikke påvirkes eller forsinkes av potensiell egnethet for vindparkutvikling i disse områdene.
  9. Undersøk mulighetene for at konsesjonen for Smøla vindpark ikke fornyes når den går ut i 2026, eller gis for en kortere periode enn tilfelle i dag. Se også på mulighetene for en full økologisk restaurering av naturområdet innenfor vindparken.
  10. Kompensere tapet av naturområder til vindkraft ved å få fart på å sikre viktige landskapsområder og biologisk mangfold som to av Norges mest viktige verdier.

NOF ser med stor spenning frem mot behandling av saken i Bernkonvensjonen. Det må nevnes at Norge har ratifisert konvensjonen. Uansett utfall der vil denne rapporten ha en stor verdi for å unngå at fremtidige vindkraftanlegg i Norge blir plassert i områder med store naturverdier.

Les hele rapporten (PDF)

emneord Emneord: Bernkonvensjonen Smøla vindkraft

kommentarer Kommentarer til nyheten (7)

Siste nytt

Naturforvaltning

NOF

Relaterte saker