BirdLife Hedmark

I området utenfor fugletårnet i Svartelvdeltaet begynte de første mudderflatene å vise seg i begynnelsen av september. I kanten av de store gressholmene ble det etter hvert synlig en randsone av svart fuktig mudder. Dette gjorde området attraktivt ikke bare for svømmefugler, men også for vadefuglene. Videre utover i september ble forholdene stadig bedre.

Det er ikke årlig at det  er mulig å få gode observasjoner av rastende vadefugler i Åkersvika om høsten. Den normale vannstanden er for høy til at det blir forhold for det. Men denne høsten ble det helt annerledes.

At fuglene passerer våre områder og finner frem til det rike matfatet i Åkersvika når forholdene ligger til rette for det, fikk vi mange eksempler på.

Mange fugleinteresserte var innom og hadde fin oversikt fra fugletårnet. På denne tiden er det mye ungfugler og de voksene fuglene har i stor grad skiftet  til vinterdrakt. Derfor kan det være utfordrende å identifisere artene. Avstanden kan bli relativt stor fra plattformen i øverste etasje i fugletårnet til fuglene ute i deltaområdet. Teleskop blir nødvendig for å kunne se fuglene godt nok til å skille de ulike artene fra hverandre, der de raskt løper over mudderflatene på jakt etter smådyr som søker seg opp mot overflaten i det fuktige mudderet. Besøket i fugletårnet har vært særdeles bra denne høsten. Mange fuglearter vi sjelden ser på våre kanter har blitt observert, som egretthegre, kvartbekkasin, alaskasnipe, myrrikse og andre. Og med så god tilgang på føde ble fuglene ofte værende noen dager. Da ble det flere muligheter til å få sett det allsidige artsutvalget ute i deltaet.

De siste dagene av september kom imidlertid nedbøren og det tok ikke mange dagene før vannstanden igjen var oppe på tilnærmet normal høyde. Da forsvant mudderflatene og det tilhørende matfatet ble borte. Svømmefuglene med store flokker av gjess og ender ble enerådende, men også blant disse har det dukket opp spennende arter, som hvitkinngås, taigasædgås, tundrasædgås, stripegås og snøgås. Blant endene nevnes at fåtallige arter som skjeand og stjertand jevnlig ble observert.

 Med så fine forhold og godt besøk kunne det bli trangt om plassen på den lille parkeringen ved fugletårnet. Det gjorde det ikke bedre at det midt i denne perioden, etter initiativ  fra velforeningen i området, ble bedt om tiltak mot uønsket trafikk og aktivitet (det gjaldt ikke fuglekikking) på den litt bortgjemte plassen  Dette ble raskt imøtekommet og iverksatt fra forvaltningsmyndigheten.

Plassen ble delvis sperret av og det kom opp skilt med forbud mot søppeltømming. Etter noen justeringer ble parkerings-forholdene, for den trafikken plassen er ment for, akseptable, dog for et begrenset antall biler.

Det er viktig at trafikksikkerheten for avkjøringen ivaretas, slik at det ikke legges opp til at det må rygges ut i vegen ved utkjøring. Forholdene bør evalueres både i forhold til virkningen på den uønskede trafikken og i forhold til den tiltenkte funksjonen for plassen. Det er å håpe at dette blir fulgt opp.

I den sammenheng er det viktig å huske at naturreservatet og fugletårnet er godt kjent, spesielt i det ornitologiske miljøet. Det ligger lett tilgjengelig, som en liten avstikker fra E6 og blir mye besøkt også av fugleinteresserte langt utover de lokale.

Kanskje blir det noen år til neste gang vi kan oppleve så fine forhold for vadefuglene på høsten igjen? Mjøsa er regulert med høyeste regulerte vannstand til 122,94 m.o.h. ( 5,24 m lokal høyde) og følger ikke nødvendigvis naturlige svingninger med hensyn på vannstanden.