Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Resultater fra Hagefugltellingen 2015

Resultater fra Hagefugltellingen 2015

Av Frode Falkenberg (06.02.2015)

Spettmeis og pilfink øker stadig sin vinterutbredelse i Norge, men ingen kan utfordre kjøttmeisen som kongen av norske hager i Hagefugltellingen. Årets telling viser også at grønnfinken fortsatt sliter hos oss, mens sisikene har hatt en laber forekomst i vinter.

Gråspurv

Under hagefugltellingen 2015 hadde gråspurven en rekordartet forekomst. Kan det være god reproduksjon i 2014 som resulterte i artens framgang? (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Grønnsisik

Det har vært en laber vinter både for grønnsisik (bildet) og gråsisik. Artene ble påvist i hhv. 11 % og 4 % av hagene, noe som er det dårligste året for begge artene siden hagefugltellingen startet i 2008. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Sibirspettmeis

Årets mest eksotiske innslag på hagefugltellingen var denne østlige underarten av spettmeis som ble sett i Sør-Varanger. Denne underarten som også kalles sibirspettmeis finnes normalt fra det østligste Europa og videre østover gjennom Russland og Sibir. (Opphavsrett: Ørnulf Abrahamsen) Større bilde

Ordsky Hagefugltellingen 2015

De 40 vanligste artene som er rapportert i Hagefugltellingen er lagt inn i ordskyen. De med størst skrift er de vanligste fuglene i norske hager vinterstid. (Opphavsrett: Norsk Ornitologisk Forening) Større bilde

Årets Hagefugltelling er over, og 6300 hager har blitt talt og rapportert i perioden. En økning på hele 1000 hager i forhold til i fjor er mildt sagt imponerende, og vi ønsker å rette en stor takk til alle som har deltatt på tellingen. Rapportene har en fin spredning i hele landet, og alle fylker er godt representert. Hele 330 000 fugler ble sett, noe som gir et gjennomsnitt på 52,3 fugler per hage. Det er faktisk det laveste snittet vi har hatt siden oppstart i 2008, og er fire fugler færre per hage enn normalen.

Våre vanligste hagefugler

De tre vanligste artene i norske hager vinterstid er som alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære. Normalt er det variasjon på plassene bak, og fjorårets fjerdemann, dompapen rykker nedover mens svarttrosten erstatter den. Fjorårets hit flaggspett er ute av ti på topp, mens grønnfinken for første gang er skjøvet ut av listen, og havnet i år på en 11. plass. Som i fjor merker vi oss rødstrupen, som igjen aldri før har vært så vanlig i norske hager som i år med sin 10. plass. I tabellen nedenfor ser du artene, hvor mange hager arten ble funnet (prosent og antall), antall individer og til slutt ei lenke til kartvisning over hvor arten ble funnet under Hagefugltellingen 2015.

1. Kjøttmeis
95% (6023) 54828
2. Blåmeis
84% (5308) 30902
3. Skjære
75% (4767) 19400
4. Svarttrost
49% (3100) 9552
5. Spettmeis
43% (2749) 5845
6. Gråspurv
39% (2473) 33539
7. Dompap
39% (2460) 17116
8. Gulspurv
37% (2332) 29709
9. Pilfink
35% (2240) 24440
10. Rødstrupe
33% (2111) 3034

Regionale forskjeller

Vi bor i et langstrakt land med stor klimatisk variasjon om vinteren. Ser man på artenes sammensetning i de forskjellige regionene, vil man finne mange forskjeller. Vestlandet har kanskje de mest spesielle listene i forhold til resten av landet. Normalt er vinteren på Vestlandet mildere enn resten av landet, og det kommer også fram av listene fra regionen. Arter som svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett blir gjerne funnet i dobbelt så mange hager i vest enn resten av landet.

Arter i framgang

Spettmeis og pilfink fortsetter sin framgang i Norge, og med en tilstedeværelse i hhv. 43 % og 35 % av hagene hadde de to artene sine beste år noensinne på landsbasis. Spettmeisen har etablert seg til å bli en tildels vanlig art på fôringsplasser nord til og med Nord-Trøndelag. Fra Nordland og nordover er den derimot en sjelden art. Årets kanskje mest kuriøse funn var faktisk en spettmeis fra Sør-Varanger! Ut fra gode bilder av fuglen var det mulig å se at den tilhørte en annen underart enn den vi finner lenger sør i Norge. Fuglen tilhører den østlige underarten Sitta europaea asiaticus, også kalt sibirspettmeis. Det er trolig første gang på nærmere 20 år at denne formen har blitt observert i Norge!

Vi merker oss også at gråspurven hadde sin beste opptreden under Hagefugltellingen noensinne i år. Det er hyggelig å se, da arten synes å ha store problemer i deler av sitt utbredelsesområde - både i og utenfor Norge. Årsaken til årets gode forekomst kan være at arten hadde en spesielt god hekkesesong i 2014. Vi følger spent med på gråspurvens utvikling videre.

Lite fink i farten

Årets Hagefugltelling ble en nedtur for mange finkefugler. Det er riktignok helt ordinært at nettopp finkene varierer mye fra år til år. De er frøspisere, og hver art har sin favoritt. Når frøsettingen av f.eks. bjørk er dårlig i et område kan en heller ikke forvente store mengder av de artene som er knyttet til bjørkefrø. Det gjelder for eksempel både grønn- og gråsisik. Førstnevnte hadde en laber opptreden i år, og ble bare sett i 11 % av de opptalte hagene. Gråsisiken hadde et virkelig bunnår, og ble sett i færre enn 4 % av hagene. Dompap, som hadde et knallår i 2014 da den ble sett i 55 % av hagene, ble i år registrert i færre enn 40 %. Nedgangen var størst på Vestlandet.

Grønnfinken

Grønnfinken blir mer og mer uvanlig i norske hager vinterstid. Aldri før har den blitt funnet så få plasser som i år, da den bare ble påvist i 33 % av hagene. Antallet grønnfinker per hage er også på et minimum, med ni individer. Arten har vært utsatt for sykdom gjennom flere år, og vi har ingen annen forklaring på den stabile årlige tilbakegangen i Hagefugltellingen siden 2011. I perioden 2008-2011 ble arten funnet i 50 % av hagene.

Trender fra Hagefugltellingen 2008-2015

emneord Emneord: citizen science grønnfink grønnsisik gråsisik gråspurv hagefugltelling Hagefugltellingen pilfink spettmeis