Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Foreløpige resultater fra Hagefugltellingen

Foreløpige resultater fra Hagefugltellingen

Av Morten Ree (01.02.2016)

Vi er ferdig med hovedhelga i Hagefugltellingen, men du kan registrere fugler fram til søndag 7. februar. Så langt i årets telling må det sies å ha vært lite fugler. Den dårlige hekkesesongen for meisene i 2015 gir utslag i Hagefugltellingen. Grønnfinken ser derimot ut til å få en etterlengtet opptur!

Blåmeis spiser eple

Joda - det er ikke bare troster som spiser epler vinterstid. Blåmeisen kan også dra nytte av fruktkjøttet til epler. For både blåmeis og de andre meisene resulterte den dårlige hekkesesongen i 2015 til forventede svake tall på årets Hagefugltelling. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Grønnfink

En av årets vinnere er grønnfinken! Etter noen svake vintre begynner tallene å øke igjen for denne fargerike frøknekkeren som har solsikkefrø som sin favorittkost om vinteren. (Opphavsrett: Jan Erik Røer) Større bilde

Så langt er det kommet inn rapporter fra ca. 4 500 fôringsplasser som har registrert i overkant av 225 000 fugler. Ettersom det fortsatt er mulig å registrere fugler fram til og med søndag 7. februar, forventes det å motta registreringer fra om lag 6000 fôringsplasser. Så langt regner vi med at i overkant av 10 000 personer har vært involvert i tellingen.

I år har vi i gjennomsnitt det laveste antall fugler per fôringsplass som er registrert de ni årene tellingen har vært arrangert. Dette var ikke uventet da vi i store deler av landet opplevde den kaldeste vår og forsommer i 2015 på lang tid. Dette resulterte i at fuglene i stor grad mislyktes med å fostre opp unger. Dette gjenspeilet seg også i høst under trekktellingen på Lista Fuglestasjon som fikk sitt dårligste telleresultat de 25 årene de har drevet med standardiserte tellinger. Vi må også ta med at det uværet som rammet deler av landet i helgen har negativ påvirkning på fuglenes aktivitet. De prioriterer å holde seg i skjul og tar ikke sjansen på å bevege seg av gårde til fôringsplassene.

NOF mottok mange henvendelser om at folk hadde lite fugl og var bekymret for dette. Men ikke alle opplevde å få mindre fugl enn tidligere. En mann fra Skjolden i Luster kommune i Sogn og Fjordane opplevde å få besøk av en stor flokk med grønnsisik. Det formerlig kokte med fugler rundt fôringsplassen og i buskene, og han fikk sin fulle hyre med å telle. Han anslo antallet til minimum 300. Grønnsisik hadde for øvrig sitt beste år så langt med tilstedeværelse på 23 % av foringsplassene i et antall på over titusen! En annen finkefugl - grønnfinken - ser ut til å være på vei oppover etter noen svake år.

Kjøttmeisa har i alle år vært den mest utbredte og mest tallrike arten på norske fôringsplasser. Slik er det også i årets telling. Men ser vi på gjennomsnittlig antall kjøttmeis siden tellingen startet så går den gradvis nedover. I 2008 var det 11 kjøttmeis per fôringsplass, i år bare 7. Det må også nevnes at alle de små grå meisene; granmeis, løvmeis og svartmeis fortsetter med en nedadgående trend.

Flaggspett hadde også sitt dårligste år på de ni årene vi har hatt Hagefugltelling. Men forekomsten av denne arten er i likhet med sisiker, dompap og andre finkefugler påvirket av innvandring østfra og vil derfor variere fra år til år.

Jevnt over mildere klima på vinteren gjør at arter som ofte trekker ut av landet nå i økende grad forsøker overvintring. Dette er mest tydelig på Vestlandet hvor for eksempel svarttrost for første gang i Hagefugltellingen er tilstede på flere fôringsplasser enn kjøttmeis i Rogaland fylke.

emneord Emneord: Hagefugltellingen