Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Hagefugltellingen 2011

Hagefugltellingen 2011

Av Frode Falkenberg & Magne Myklebust (11.02.2011)

Nye rekorder ble satt i Hagefugltellingen også i 2011. Både antall hager og antall registrerte fugler passerte nye høyder disse januardagene. Ser vi på antall individer per hage så er dette imidlertid rekordlavt. Dompapen er vinterens overraskelse, forekomsten under hagefugltellingen var svært sterk.

Dompap

Dompap ble vinterens store slager. Den hadde en formidabel økning i forekomsten i norske hager i år, sammenlignet med 2008-2010. Det var på Vestlandet man merket økningen best, men den var vanlig i hele landet i år. (Opphavsrett: Ingar Jostein Øien) Større bilde

Gråtrost

Gråtrosten er fåtallig i Norge denne vinteren. Artens dårlige forekomst skyldes trolig at det er lite tilgjengelige bær for tiden. (Opphavsrett: Thorbjørn Aspås) Større bilde

Gråsisik

Gråsisik har en naturlig variasjon i sin forekomst mellom vintrene. I likhet med 2009 opplever vi gode antall av arten i Norge i år. Denne flotte hannen ble fotografert i Elverum (Hedmark) i januar 2011. (Opphavsrett: Ann Kristin Stenshjemmet) Større bilde

Toppmeis

Toppmeis ble påvist i 300 hager i løpet av Hagefugltellingen, noe som tilsvarer 5 %. I gjennomsnitt blir det observert drøyt to individer per hage. Disse tallene er helt i samsvar med resultatene for de tre foregående åra. Dette flotte bildet ble tatt i Sigdal (Buskerud) 30. januar 2011. (Opphavsrett: Gunn Buck) Større bilde

Kjernebiter

Forekomsten av kjernebiter i norske hager har vært på 3-4 % de siste tre åra, og gjennomsnittlig tre individer besøker hver foringsplass. Dette vinterlige bildet ble tatt i Solemskogen (Oslo) i januar 2011. (Opphavsrett: Ivar Engen) Større bilde

Årets Hagefugltelling er over, og NOF er svært fornøyd med økningen i antall deltakere. Det ble registrert 282 373 individer av 104 arter fra 5176 hager. Dette er en ny rekord i antall deltakere (hager), og til sammenligning var den gamle rekorden fra fjoråret på 4364 hager. Hagefugltellingen startet i 2008, og blir hvert år arrangert i en 14-dagers periode rundt månedsskiftet januar/februar. Hovedfokuset settes imidlertid inn på den siste helga i januar, og i år har 4702 av 5176 hager blitt talt opp den helga. Alle tall og sammenligninger mellom år i denne artikkelen baserer seg på 14-dagers periodene.

Færre fugler per hage i 2011

Antall individer var også rekordhøyt, men det er mer interessant å se på antall individer per hage. Da får vi en helt annen historie! De tre første årene lå antall ind. per hage i intervallet 58-63. I år kan vi konstatere at vi er nede på 54.5 ind. per hage. Dette innebærer ikke nødvendigvis at det totalt sett har blitt færre fugler i Norge vinterstid, selv om dette kan stemme for noen arter. Det er nok langt mer sannsynlig at fuglene i mindre grad denne vinteren har oppsøkt fôringsplasser enn f.eks. på samme tid i fjor. Hvis vi ser tilbake på de siste vintrene, så har vi flere vintre med sprengkulde bak oss. I år opplevde vi en rekordmild januar, og mange steder langs kysten av Vestlandet og Sørlandet var faktisk snøbare under Hagefugltellingen. For en del arter (se nedenfor) medfører dette at det er enklere å finne mat i skogen og i kulturlandskapet. I perioder under årets Hagefugltelling var det uvær på kysten. Når det blåser kuling og storm er det nok flere arter som søker ly i skogen, og som da i mindre grad enn ved roligere vinder vil oppsøke fôringsplasser. Vær og vind påvirker oppmøtet på fuglebrettet!

Svarttrosten kan tjene som et eksempel på dette. Den søker vanligvis næring på bakken, og når marken fryser til eller blir snødekt, vil den i mye større grad oppsøke fôringsplasser. På Vestlandet figurerer den alltid på listen over de tre vanligst forekommende artene i Hagefugltellingen. Det gjør den også i år, men i de fire fylkene fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nord ble den bare funnet i 72 % av hagene i år, mot hele 86 % i 2010. Denne endringen skyldes nok til en stor grad forklaringen som er gitt ovenfor, to helt forskjellige klimatyper i januar. Antall svarttroster per fôringsplass gikk også ned med 20 %.

Sterk opptreden av dompap

Mange fuglearter har et omflakkende liv utenfor hekkesesongen. De lever nærmest som nomader, på kontinuerlig jakt etter gode næringsforekomster. Noen arter er mer spesifikke i matveien enn andre, og variasjonen i forekomstene kan ofte knyttes til frø- og bærsetting hos busker og trær. Dompap livnærer seg på frø fra en rekke vekster som lever lenge, der ask kanskje skiller seg ut som den viktigste. Slike vekster har en varierende frøsetting fra år til år, noe som påvirker forekomsten av fugler som beiter på dem. Frøsetting hos mange trær er sykliske (gode frøsettingsår med jevne mellomrom), og det speiles også i hvor fuglene er.

Vinterens forekomst av dompap i Norge har vært veldig god sammenlignet med andre år i Hagefugltellingen. De tidligere årene har arten blitt observert på i overkant av 30 % av fôringsplassene, mens den i år var å treffe på hele 53 %. Den formidable økningen kan skyldes flere årsaker. Det er mest nærliggende å anta at næringsgrunnlaget i ukjente områder utenfor Norge har gjort at mange fugler har beveget seg ut av sine normale områder.

Stor variasjon hos andre frø- og bærspesialister

I likhet med dompapen har tre andre frøspisende finkefugler vist et større avvik fra tidligere år. Det gjelder bokfink, bjørkefink og gråsisik. Bjørkefinkens vinteropptreden er nært knyttet til frøsetting hos bøk, og arten påtreffes aldri i store antall i områder uten bøkefrø. I år ble bjørkefinken påvist i bare 7 % av hagene som deltok, mot 14 % i fjor. Antallet individer ble også halvert i samme periode, og vi er tilbake på omtrent det samme nivået som i 2008 og 2009.

Bokfinken er en nær slektning av bjørkefinken, men den har en helt annen strategi i forhold til mat om vinteren. I motsetning til bjørkefinken livnærer bokfinken seg gjerne av frø fra ettårige planter, noe som gjør at næringstilgangen er mer forutsigbar. Dette resulterer i mindre endringer mellom årene. Den moderate nedgangen vi opplevde i år kan nok tilskrives den samme klimatiske årsaken som beskrevet ovenfor.

Den lille gråsisiken hadde også en flott opptreden i norske hager i vinter. På samme måte som dompap og bjørkefink opplever vi med jevne mellomrom at store mengder gråsisik overvintrer i Norge. Gråsisiken er knyttet til bjørk og bjørkefrø, og om den er i nærområdet dukker den mer enn gjerne opp på fôringsplassen. I år var den innom 32 % av hagene, noe som er en økning fra 13 % i 2010. I 2009 var den tilsvarende tallrik, med 37 %.

Bærspisere kan på samme måte som frøspesialister variere mye i antall mellom årene, avhengig av tilgjengeligheten av bær. Gråtrost er et eksempel på en slik art, og den ble bare funnet i 3,5 % av hagene, mens arten i 2010 ble registrert i 13 % av hagene. Det er den dårligste forekomsten siden vi startet i 2008. Det samme gjelder tildels rødvingetrosten, som uansett er den mest fåtallige av trostene som overvintrer hos oss. I år var den nærmest fraværende med sin opptreden i 12 hager.

Mindre rødstrupe og lite gjerdesmett

Gjerdesmetten hadde en knallhard vinter i fjor, noe som gjorde at mange fugler avled. Årets vinter har nok også tæret på kreftene til de som kom seg gjennom forrige vinter, og den ble kun sett i 2 % av hagene, mot 4,5 % i 2010, 9 % i 2009 og 10 % i 2008. Vi merker oss også at rødstrupen har sin dårligste vinterforekomst siden vi startet med Hagefugltellingen. I år ble den funnet i 27 % av hagene, og det er en reduksjon i forhold til tidligere år. Rødstrupen opptrer aldri i antall på fôringsplasser, og antall rødstruper per hage har vært på 1,5 gjennom alle år i Hagefugltellingen.

Tusen takk for deltakelsen!

Ser vi på antall deltakere per fylke, er det fortsatt Hordaland som ligger i teten, med hele 541 opptalte hager. Møre og Romsdal ligger også i år på en annenplass, men med 521 hager begynner møringene å puste hordalendingene i nakken! Det populære radioprogrammet Naturtelefonen i Møre og Romsdal har reklamert for Hagefugltellingen, og det slår utvilsomt positivt ut! Akershus inntar tredjeplassen med 486 hager, og dytter Sør-Trøndelag (344 hager) ned fra pallen. Sørtrønderne må i år se seg forbigått også av Rogaland (413 hager) og Oppland (363 hager).

Vi vil avslutte med å takke alle deltakere for en fantastisk innsats! Dere bidrar til å overvåke og kartlegge fuglefaunaen i norske hager vinterstid, og bygger opp en dokumentasjon for ettertiden som er utrolig viktig. Tusen takk, og føl dere velkomne til å telle fuglene i hagene også i framtiden.

Resultater fra Hagefugltellingen 2011 - 2010 - 2009 - 2008

emneord Emneord: bjørkefink dompap fugleforing gråsisik gråtrost hagefugltelling Hagefugltellingen

kommentarer Kommentarer til nyheten (14)