Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Nedgang for horndykkerbestanden i Bodø

Historisk sett har Saltenområdet i Bodø vært en av bastionene for horndykker i Norge, og bestanden i dagens Bodø kommune har utgjort en betydelig andel av den nasjonale bestanden. Etter at det er rapportert om tilbakegang i Troms, var det interessant å få et nytt estimat for Bodø.

Av Martin Eggen og Oddvar Heggøy

Publisert 12.09.2018

Horndykkerbestanden i Norge har gjennomgått store forandringer de siste tiårene. Respektable forekomster finnes flere steder i Lofoten, Vesterålen og i Trøndelag, noe som har dannet grunnlag for opprettelsen av flere IBAer (Important Bird and Biodiversity Area). De lokale og regionale endringene knytter seg særlig til en kraftig nedgang i Troms, nedgang i Nordland og en økning i Sør-Norge. Nedgangen i et undersøkelsesområde i Troms har vært i størrelsesordenen 90 % i perioden 2001-2013, tilsvarende ca. 115 par siden kartleggingen i 2007. 

Nedgang i Bodø

Den kjente zoologen Jon Fjeldså sammenfattet bestandsestimater for arter tilknyttet våtmark for flere tiår siden. Han mente at bestanden på 1960-tallet i det som den gang het Bodin kommune var på minst 21 – 22 par, fordelt på 13 lokaliteter. I tillegg fant han fire lokaliteter med horndykker på Kjerringøy og syv i gamle Skjerstad kommune. Dette gir totalt 24 lokaliteter med horndykker i det som er dagens Bodø kommune. I publikasjonen «Forekomst av fugl i vann og våtmarksområder i Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten» skriver forfatteren at horndykkeren er blant de mest tallrike vannfuglene i lavlandet i denne regionen. Her skriver han at den finnes i 18 vann i Bodø (23–32 par) og i seks vann i Skjerstad (ca. 15 par). Vi ser at oppgitt antall lokaliteter er det samme i begge publikasjonene.

I 2013 og 2018 har NOF på ny gjennomført tellinger av horndykkerbestanden i Bodø. Sammenligner man Fjeldsås tall med resultatene fra NOFs tellinger, er antall lokaliteter mer enn halvert (ca. 10 lokaliteter i bruk), selv når man legger inn en feilmargin på ulike tellemåter på lokalitetene.

Jon Fjeldså oppga altså bestanden i dagens Bodø kommune til å ligge i intervallet 38–47 par. Et nytt estimat for området, basert på tellinger i 2013 og 2018, er på 20–25 par.

Nasjonal og globalt truet art

Både på den nasjonale og globale rødlisten er horndykkeren oppgitt som en truet art (kategori «Sårbar» (VU)). Det er derfor viktig med god overvåking av forekomstene i Norge. Gjennom artens årssyklus er den utsatt for en rekke trusler, og beskyttelsen av hekkelokalitetene og viktige overvintringsområder i Norge er essensielt. 

I Bodø kan en rekke forvaltningsgrep tas for å bedre vilkårene for dagens bestand, og legge til rette for re- og nyetableringer. I rapporten som oppsummerer resultatene fra NOFs tellinger i 2013 og 2018 er det for hver lokalitet listet opp en del momenter man bør være oppmerksom på, hovedsakelig knyttet til tilrettelegging for friluftsliv og forstyrrelser ved viktige lokaliteter, mulig negativ påvirkning som følge av garnfiske, samt gjengroing. Siden det er et forholdsvis lavt antall lokaliteter involvert, kan man gjennomføre målrettede tiltak på hver enkelt lokalitet. Det er også viktig å følge med på hydrologiske forhold, samt hindre spredning av fisk/nye fisketyper til vannene der arten hekker.

Rapport om forekomst av horndykkere i Bodø

Horndykker
Iflg. Verdens naturvernunion (IUCN) er hovedtruslene mot arten menneskelig forstyrrelse, skogshogst rundt vann der arten hekker (med hydrologiske følger som fører til færre invertebrater, som er viktig føde), skiftende vannføringer i vassdrag og utsetting av fisk (regnbueørret nevnes spesielt). Arten drukner også i garn, og er utsatt for oljesøl og annen forurensning på sine overvintringsplasser. IUCN nevner også overgjødsling, økt humusinnhold i vannet og gjengroing som trusler som gjør seg gjeldende på lengre sikt. Denne familien er fotografert ved Vatnvatnet i Bodø sommeren 2018, en av de sikreste lokalitetene i kommunen. FOTO: Tor Egil Kvalnes