Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Nok en mager åkerriksesommer

Nok en mager åkerriksesommer

Av Oddvar Heggøy (06.09.2018)

Etter at antallet påviste åkerrikser i Norge økte tidlig på 2000-tallet var det håp om at arten igjen kunne etablere en levedyktig hekkebestand hos oss. Men observasjoner fra de siste fire årene gir liten grunn til å tro at en slik etablering har funnet sted.

Åkerrikse på Bulandet

Denne åkerriksa ble hørt syngende på Bulandet i Sogn og Fjordane gjennom hele juni og juli. Fuglen var den eneste åkerriksa som ble rapportert fra fylket i 2018. (Opphavsrett: Anders Braanaas) Større bilde

Selv ikke det varme og fine været så ut til å ha noen nevneverdig innvirkning på tilsiget av åkerrikser til Norge i 2018. Til nå har kun 97 åkerriksehanner blitt rapportert fra denne sommeren, og forekomsten ser dermed ut til å havne på et nivå tilsvarende de to bunnårene 2015 og 2016.

For å følge med på bestandsutviklingen kan vi imidlertid ikke legge for mye vekt på slike mer eller mindre tilfeldige observasjoner. Selv om mange søker aktivt etter arten i sitt nærområde, er det en kjensgjerning at åkerrikser som synger i områder som ikke oppsøkes aktivt av fuglekikkere fort forblir uoppdagete. Detter bakgrunnen for at NOF etablerte overvåking av arten på Jæren i Rogaland og i deler av Oslo og Akershus i 2009. 

Overvåking

I disse to områdene gjennomføres tellinger av syngende hanner etter samme metode hvert år. Antallene gir derfor et bedre bilde av den faktiske utviklingen i artens forekomst. Men heller ikke i disse områdene ser det ut til at noen framgang kan spores. Årets antall var derimot relativt gjennomsnittlige for overvåkingsperioden 2009 - 2017.

Lite effektive tiltak

Åkerriksa er en av de få privilegerte artene som har fått sin egen nasjonal handlingsplan i Norge. Denne sørger for at det hvert år bevilges midler til å gjennomføre beskyttende tiltak der arten påvises. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som skal forbedre åkerriksas bestandssituasjon, men i praksis er det stort sett utsatt slått og endret slåttemønster som har blitt gjennomført der arten tilfeldigvis påvises. Etter ti år uten nevneverdig bestandsøkning er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved disse tiltakenes effektivitet.

Vi vet imidlertid at lignende tiltak er benyttet med suksess i Storbritannia. En viktig forskjell er likevel at de der flere steder gjennomføres i kombinasjon med en rekke andre tiltak, som etablering av "friområder" (skjulesteder som ikke slås), utpeking av egne arealer som på årlig basis skal driftes på en åkerriksvennlig måte, ulike typer skjøtsel m.m. Større langsiktighet i tiltakenes karakter gir bedre forutsigbarhet både for gårdbruker og for åkerriksa, og er trolig en viktig grunn til prosjektets suksess.

Et par unntak må likevel trekkes fram. Bl.a. nord på Karmøy i Rogaland har man i flere år jobbet aktivt med å hjelpe åkerriksa. Dette ser ut til å gi resultater, i form av noe som kan ligne på en liten, men stabil hekkebestand. Ved Nordre Øyeren i Akershus, samt på Starane i Hedmark, ser også arten ut til å returnere så og si årlig. Også i disse to områdene har arten sine friområder, og rom for å gjennomføre vellykket hekking hvert år. Slike områder trenger vi flere av for å redde arten hos oss!

Åkerriksa trenger vår hjelp

Den norske handlingsplanen for åkerrikse skulle etter planen oppdateres allerede i 2014. Det skjedde ikke, men i 2016 fikk NOF i oppgave å utarbeide et oppdatert faggrunnlag som skulle danne basisen for en revidert handlingsplan. Faggrunnlaget ble publisert høsten 2016, men to år seinere er det lite nytt i saken. 

Åkerriksa klarer neppe å etablere en levedyktig hekkebestand i Norge uten hjelp. Derfor er det også nødvendig å få på plass tiltak som fungerer. Dessverre er det lite som tyder på at det som blir gjort i dag er tilstrekkelig. Dette er uheldig, med alt disse tiltakene innebærer av ressursbruk og tapte avlinger. En reetablering av åkerriksa er kanskje utfordrende, men langt ifra umulig.

emneord Emneord: crex crex handlingsplan overvåking åkerrikse