Forsiden
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Mange svarthalespover i Nord-Norge, men få hekkinger

Mange svarthalespover i Nord-Norge, men få hekkinger

Av Martin Eggen og Oddvar Heggøy (28.11.2018)

Ett av de tydeligste trekkene ved fugleforekomstene nordpå vår og forsommer i 2018, var de mange svarthalespovene som besøkte landsdelen. Siden dette er en art som kan hekke ved utvalgte lokaliteter, var det knyttet spenning til om den gode forekomsten kunne gi sitt utslag i flere hekkinger dette året.

Svarthalespove

I april dukket denne leukistiske svarthalespoven opp i Lofoten sammen med noen normalt fargede artsfrender. At den er leukistisk vil si at den har redusert evne til å produsere melaniner i fjærdrakten. (Opphavsrett: Jon Olav Larsen) Større bilde

Tabell svarthalespove

Mange svarthalespover valgte å avlegge kyststrøkene av Nord-Norge ett besøk vår og forsommer 2018. Nordland skiller seg som vanlig ut med mange registeringer. Flest individer ble sett i månedskiftet mai-juni. (Opphavsrett: NOF) Større bilde

En av to «prioriterte» fuglearter i Norge

Svarthalespoven i Norge hekker både på Jæren i Rogaland og i Nord-Norge. Nordpå består hekkebestanden av underarten L. l. islandica. Utbredelsen av denne bestanden er begrenset til noen få lokaliteter i Lofoten, Vesterålen og Karlsøy kommune i Troms. Underarten er som en av to norske fuglearter "en prioritert art". For fugler betyr det at ødeleggelse av artens hekkeområder er forbudt, og en prioritert art skal få en forskrift og en handlingsplan. Men i motsetning til den andre prioriterte fuglearten i Norge, dverggåsa, har enda ikke svarthalespoven fått sin egen handlingsplan. Det håper vi det blir en snarlig endring på, og NOF leverte tidligere i år et faktagrunnlag som skal utgjøre basisen for en handlingsplan for svarthalespove. De siste års undersøkelser har gitt oss en nokså god oversikt over aktuelle hekkeplasser i Nord-Norge, og en slik oversikt er selvsagt essensielt for videre bevaringsarbeid. I motsetning til hekkebestanden på Island (og Shetland), er det mye som tyder på at den norske bestanden av underarten er i tilbakegang, og nå er på et lavere nivå enn den var for noen tiår siden.

Feltarbeidet i 2018

Kartleggings- og overvåkingsprosjektet for svarthalespove i Nord-Norge, som ble startet opp i 2016, ble videreført i 2018, og du kan lese om årets resultater i sin helhet i årsrapporten som finnes nederst i denne nyhetssaken. Prosjektet fokuserte mest på lokaliteter som gjennom de siste to årenes feltarbeid har blitt vurdert som høyaktuelle som hekkelokaliteter for arten, men også noen nye områder ble undersøkt dette året.

Antallet svarthalespover med hekkeadferd påvist i 2018 var det laveste som hittil er påvist i prosjektet. I Nordland ble hekkeatferd, i form av sangflukt, kun observert på Røstlandet, som har vært den sikreste hekkelokaliteten i dette fylket det siste tiåret. I Troms var det, som i 2016 og 2017, hekking på Vannøya i Karlsøy kommune, der et par fikk fram en unge til flygedyktig alder ved Vannareid. Observasjon av et varslende par i Skipsfjorddalen på Vannøya i mai sannsynliggjør at hekking kan ha funnet sted også her, selv om det ikke ble påvist svarthalespover på lokaliteten ved feltundersøkelser i juli. Et mulig hekkepar ble også sett på Slettnes på Vannøya i mai, men dette kan også ha vært rastende individer på trekk.

Mange svarthalespover i 2018

Forekomsten av svarthalespover i Nord-Norge var større enn normalt i mai og tidlig i juni, og dette ga et visst håp om at flere par kunne gå til hekking. Fuglene ble sett i små og større grupper (sjelden mer enn 10), både ved potensielle hekkelokaliteter og i annen våtmark. Men da den første delen av feltarbeidet ble utført i midten av juni hadde imidlertid de aller fleste av disse fuglene trukket bort. De fuglene som fortsatt var tilstede viste ikke hekkeadferd, med noen få unntak. NOFs kartleggingsarbeid rettet mot svarthalespove i Nord-Norge i 2016 – 2018 har avdekket en enda mer marginal bestand i regionen enn tidligere antatt. Etter alt å dømme er det neppe snakk om mer enn fem hekkende par i hele Nord-Norge, og kan hende er bestanden enda mindre. Samtidig vet vi i dag betydelig mer om bestanden, og hvilke hekkelokaliteter arten benytter i regionen, enn vi gjorde for kun få år tilbake

 

Svarthalespove i Nord-Norge 2018 - NOF-rapport 4/2018

emneord Emneord: islandica Nord-Norge prioritert svarthalespove våtmark