Hopp til hovedinnhold

Prosjekter:

Godt hekkeår for hubro i 2020

Resultatene fra intensiv overvåking av hubro i Norge i 2020 er nylig publisert som en rapport i NOFs rapportserie. Rapporten viser at det var et godt hekkeår i fire av de seks overvåkingsområdene, hvor mange unger kom på vingene. God tilgang på smågnagere gjennom hekkesesongen er sannsynligvis en viktig årsak.

Av Oddvar Heggøy

Publisert 10.02.2021

Intensiv overvåking av hubro Bubo bubo inngår som en del av oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for arten, og ble startet opp av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i 2012. Overvåkingen har som mål å undersøke status for hubrotilhold, hekking og ungeproduksjon i et utvalg overvåkingsterritorier.

Fire delområder har inngått i intensivovervåkingen t.o.m. 2019 (Telemark, Aust-Agder, Høg-Jæren og Øygarden). I tillegg har hubrobestanden i et område i Nordland (Helgelandskysten) blitt overvåket vha. en noe annerledes metodikk i perioden. Samtidig som overvåkingsmetodikken ble revidert og Statens naturoppsyn (SNO) overtok ansvaret for gjennomføringen av prosjektet i 2020, ble overvåkingen også utvidet med et delområde nord i Østerdalen.

Territoriestatus 2020

Samtlige hubroterritorier som inngår i overvåkingen ble kontrollert i 2020, og vellykket hekking ble påvist i 32 % av territoriene i Sør-Norge og i 33 % av territoriene i Nord-Norge (Helgeland). Hekkeforsøk ble påvist i ytterligere noen territorier, og dette utgjorde 5 % og 20 % i hhv. Sør- og Nord-Norge. Særlig i Telemark, på Høg-Jæren, i Øygarden og på Helgeland var det et godt hekkeår, med mange unger som vokste opp til flygedyktig alder. I alle disse områdene var det tilsynelatende godt med smågnagere gjennom hekkesesongen, og det var klare indikasjoner på at hubroen nyttiggjorde seg av dette. I Østerdalen og særlig i Agder var det derimot noe lavere hekketilslag, og i sistnevnte område også forholdsvis mange territorier uten påvist tilhold av hubro.

Trender

Samlet sett viser overvåkingen hittil ingen klare trender i andelen territorier med status som «okkupert» og andelen territorier med påvist hekkeforsøk i perioden 2012–2020. På Høg-Jæren og i Øygarden har det vært en økning i andelen «okkuperte» territorier, men dette har sannsynligvis metodiske årsaker. Hubroen lever lenge, og det trengs nok mange flere år med overvåking før vi får et godt bilde av bestandsutviklingen for arten i overvåkingsområdene. 

NOFs rapport kan leses i sin helhet her:

NOF-Rapport 2020-09 Intensiv overvåking av hubro i Norge 2020

Hubrounger (foto: Øyvind Fredriksson)
Forholdsvis mange hubrounger kom på vingene i de norske overvåkingsområdene for arten i 2020. Disse to er fotografert ved reirkontroll i et territorium i Østerdalen som inngår i intensivovervåkinga. Kun ett reirbesøk foretas i ungeperioden, når ungene har blitt noen uker gamle. Dette for å minimere forstyrrelser av hekkinga hos denne spesielt sårbare arten. FOTO: Øyvind Fredriksson