Fuglekunnskap:

Tidsskriftet Ornis Norvegica ble først utgitt i 1978. Den gangen var navnet «Cinclus», som snart ble endret til «Fauna Norv. ser. C., Cinclus». Siden 2011 har tidsskriftet droppet abonnement og kun kommet ut som nettidsskrift, der artiklene er fritt tilgjengelige for alle interesserte.

I 2023 har Ornis Norvegica publisert i alt fem artikler. Selv om dette antallet er omtrent som det har vært de siste årene, er det i tillegg allerede flere manuskripter som vil bli klare til publisering tidlig neste år.

Det kan derfor virke som at det er en økende interesse for å skrive til Ornis Norvegica, og det synes selvsagt redaksjonen er en svært gledelig utvikling. Men volumet er jo fortsatt ikke stort, så vi håper at enda flere vil bidra med stoff i tiden som kommer. Ta gjerne kontakt med redaksjonen hvis du lurer på om artikkelen din er passende for tidsskriftet, eller om du har andre spørsmål rundt publisering (se her for mer informasjon).

I 2023-årgangen finner vi to artikler som tidligere er omtalt på nettsidene til BirdLife Norge, nemlig en om lappspurvens habitatvalg på Hardangervidda, og en om paringssuksess hos norske hortulaner.

Hvilke faktorer som virker inn på hvor fuglene bygger reir er et viktig spørsmål i ornitologien. I en artikkel om kongeørnas reirplasser, beskriver Henning Dunker i alt 57 kongeørnreir som lå i bergvegger i Valdres og omegn. De aller fleste reirene lå beskyttet under en utstikkende fjellformasjon, som et overheng, et tak i en hule, eller en skrånende del av berget. Her er sannsynligvis egg og unger godt skjermet mot vær og vind, og mot andre rovfugler og hissige ravner.

Videre har Magne Husby og Tore Slagsvold skrevet en artikkel om hvordan kjøttmeisens sang varierer i forhold til flere ulike faktorer. Ved hjelp av totalt 762 sangopptak fra flere europeiske land og Marokko, samlet forfatterne inn data på antall elementer som bygger opp strofer av kjøttmeissangen. Antall sangelementer gikk ned med både graden av menneskeskapt støy i miljøet, og med breddegrad. Forfatterne foreslår at kortere strofer er bedre egnet til å kommunisere effektivt i miljøer med mye støy, eller der bestandstettheten er lav.

Til sist rapporterer Karl-Otto Jacobsen og David Sexton om to tilfeller av at havørn «adopterte» grågåsegg, og ruget på disse i flere dager. Lignende observasjoner er gjort også hos noen få andre rovfugler, men atferden er selvsagt svært uvanlig. For havørnene beskrives det i artikkelen en observasjon fra Skottland, og en fra Troms i Norge. Sistnevnte observasjon er godt dokumentert med både fotos og film.