Fuglekunnskap:

Felteksperiment med kjøttmeis

Disse spørsmålene har blitt undersøkt hos kjøttmeis, og resultatene er nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet Ornis Norvegica. En del av studiet bestod av et eksperiment ved en fôringsstasjon ved Ås i Akershus. Denne ble utsatt for kunstig lys i noen perioder, vekslende med perioder da lyset var slått av.

Første del av eksperimentet foregikk i desember når dagene er på det korteste. I snitt startet kjøttmeisene å besøke foringsstasjonen 14 minutter før soloppgang når det bare var naturlig lys. Når det var kunstig belysning gjennom hele døgnet startet imidlertid kjøttmeisene besøkene 34 minutter før soloppgang.

Kunstig lys førte altså til at kjøttmeisene ble aktive 20 minutter tidligere. Ved tilsvarende eksperiment i februar-mars når det er betydelig lengre dager var det ingen effekt av kunstig lys. Da startet besøkene i snitt 31-37 minutter etter soloppgang.

Aktivitet ved soloppgang fra Tyskland til Finnmark

Om vinteren varer dagslyset kortere jo lenger nord man befinner seg. Man kan derfor forvente at småfuglene starter matletingen tidligere i forhold til soloppgang jo lenger nord de er. For å undersøke dette, sammenstilte vi våre egne data (basert på periodene med bare naturlig lys) med tidligere publiserte undersøkelser, bl.a. studier gjort av Svein Haftorn.

De ulike studieområdene befant seg fra sør i Tyskland (ca. 8,5 timer dagslys i desember) til sørlige Norge og Finland (bl.a. Ås og Drammen med ca. 6 timer dagslys i desember), Trøndelag (ca. 4,5 timer), nordlige Finland (ca. 2 timer dagslys) og Svanvik i Finnmark (mørketid i desember). Det viste seg at kjøttmeisene startet matletingen omtrent ved soloppgang i Tyskland, 14-37 minutter før soloppgang i Sør-Norge og Sør-Finland, og mer enn 1 time før soloppgang på de nordligste stedene.

Kjøttmeisene velger altså å være aktive under dårligere lysforhold jo lenger nord de befinner seg for å rekke å finne nok mat. Svein Haftorn fant at kjøttmeisene ved Svanvik var aktive i 5,8 timer per dag selv om det var mørketid. Vi fant at kjøttmeisene startet sin aktivitet stort sett en halvtime etter demring (dvs. når det aller første morgenlyset kommer) både i sør og i nord. Demringsperioden blir lenger jo lenger nord man kommer om vinteren, så det gir fuglene mulighet til ganske lang aktivitetsperiode selv når dagene er korte.

Er kunstig lys bra for fuglene?

Kunstig lys (f.eks. belysning fra veier og bygninger) berører stadig større deler av kloden i takt med økende urbanisering. Når man flyr over f.eks. Europa om natten ser man hvor store områder som påvirkes av kunstig lys.

Mange studier har dokumentert at kunstig lys kan påvirke dyr på mange ulike måter, inkludert forstyrre nattrekkende arter, endre sangaktiviteten i hekketiden og til og med påvirke selve hekkingen.

På ett vis kan man tenke seg at det kan være positivt at kunstig lys gjør at kjøttmeisene og andre arter som lever nær mennesker kan starte matletingen tidligere om morgenen. Hvis kunstig lys favoriserer noen arter, skal det likevel lite til for at det kan bli en ulempe for andre arter.

Kunstig lys kan endre sammensetningen av fuglesamfunnene, på samme måte som kunstig fôring av småfugler kan være en fordel for noen arter, men en ulempe for andre fordi konkurranseforholdet mellom artene endres. Kunstig lys er ett av mange menneskeskapte naturinngrep som endrer naturen vekk fra en mer naturlig tilstand.