Forsiden
Du er her: Forsiden > Internasjonalt > Stornebbsanger - gjenoppdaget etter 139 år!

Stornebbsanger - gjenoppdaget etter 139 år!

Av Magne Myklebust (23.03.2007)

Stornebbsangeren er beskrevet som verdens minst kjente fugleart - fra tidligere er kun ett eksemplar beskrevet fra India i 1867. Stor var derfor overraskelsen når en britisk ornitolog fanget en fugl tilfeldig i Thailand i 2006, og som viste seg å tilhøre denne gåtefulle arten!

Stornebbsanger

Slik ser den ut - stornebbsangeren. Det er nå kjent tre individer av arten, hvorav to befinner seg som skinn i museale samlinger. Det avbildede individet ble fanget inn av Philip Round 27. mars 2006 i Thailand, og representerte gjenoppdagelsen av verdens minst kjente fugleart etter 139 år. (Opphavsrett: Philip Round/The Wetland Trust) Større bilde

I ornitologiske miljøer over hele verden vekker det nå oppsikt at en fugleart som ikke har vært påtruffet siden 1867 nå er gjenoppdaget! Stornebbsangeren (Large-billed Reed Warbler, Acrocephalus orinus) er som sine slektninger grå og kjedelig å se på, men vår mangel på kunnskap om arten omgir den likefullt med tilstrekkelige doser mystikk.

Stornebbsangeren er verdens minst kjente fugleart; kun ett individ er kjent fra tidligere. En enslig fugl ble samlet inn i Sutlej Valley, Himachal Pradesh i India i 1867. Mange stilte spørsmålstegn ved om det innsamlede individet faktisk dreide seg om en egen art, eller om det kun var et avvikende individ av en art som alt var kjent.

27. mars 2006 drev Philip Round nettfangst av fugler ved et senter for behandling av avløpsvann nær Bangkok i Thailand. Han jobber som assisterende professor ved Department of Biology, Mahidol University i Thailand. En av fuglene Round fanget den morgenen var helt opplagt en kjerrsanger (Acrocephalus), men den hadde et langt nebb og korte vinger. Round klarte til å begynne med ikke å plassere fuglen til art, men etterhvert gikk det opp for ham at han holdt en stornebbsanger i hånden! Han innså at det var svært viktig å samle inn tilstrekkelig dokumentasjon av fuglen. Mange bilder ble tatt, og to fjær ble forsiktig samlet inn for DNA-analyse.

Round kontaktet så Staffan Bensch, som er professor ved universitetet i Lund i Sverige. Bensch hadde på et tidligere tidspunkt undersøkt det innsamlede individet fra 1867, og kunne bekrefte at den fuglen faktisk tilhørte en egen fugleart. Nå fikk Bensch en ny og spennende oppgave: Undersøke om det innfangede individet fra Thailand også dreide seg om en stornebbsanger. Han undersøkte bildene til Round og sammen med DNA-analysen var resultatet entydig: Fuglen fra Thailand i 2006 tilhører samme art som ble samlet inn i India i 1867.

«Gjenoppdagelsen av stornebbsanger på kysten av Inner Gulf of Thailand (et IBA-område) illustrerer betydningen av våtmarker og det rike biomangfoldet de huser», sier Kritsana Kaewplang, direktør for BirdLife International i Thailand. «Gjenoppdagelsen demonstrerer også det bidrag til vitenskapen standardisert overvåking og ringmerking kan ha selv i godt undersøkte områder.»

Den oppsiktsvekkende gjenoppdagelsen har gitt indiske ornitologer en betydelig motivasjon for å lete etter arten i India, hvor den først ble påvist i 1867. Dr. Asan Rahmani i Bombay Natural History Society sier at «akkurat som oppdagelsen av Bugun Licocihla i Arunachal Pradesh i fjor, så demonstrerer gjenoppdagelsen av stornebbsanger hvor mye vi fortsatt har å lære om den rike fuglefaunaen vår.»

Dr. Stuart Butchart i BirdLife International kommenterer at «nesten ingenting er kjent om denne mystiske fuglen. Det indiske individet har korte, runde vinger og vi antok at det var en standfugl eller kortdistansetrekker. Det er derfor oppsiktsvekkende at arten ble gjenoppdaget i Thailand. Prioritet nummer én er nå å finne ut hvor hovedbestanden av arten har tilhold, om arten er truet og hva som eventuelt kan gjøres med disse truslene.»

Historien slutter imidlertid ikke her. Seks måneder etter gjenoppdagelsen ble ett skinnlagt individ av stornebbsanger oppdaget i samlingene til Natural History Museum i Tring i England. Skinnet var lagt i en skuffe for busksanger Acrocephalus dumetorum. Nok en gang kunne Staffan Bensch bekrefte artstilhørighet gjennom DNA-analyse. Dette individet var samlet inn fra en annen del av India, og er et nytt spennende bidrag i innsamlingen av kunnskap om artens tilholdssteder.

Stuart Butchart i BirdLife International sier at «nå er folk klare over at stornebbsangeren finnes der ute. Vi forventer at hekkeområdene snart blir oppdaget, og i så måte er Myanmar og Bangladesh de mest sannsynlige alternativene. Denne arten lever imidlertid så skjult at den fort kan gi oss nye overraskelser.»

emneord Emneord: stornebbsanger

kommentarer Kommentér nyheten