Forsiden
Du er her: Forsiden > Internasjonalt > Vipe, tjeld og lunde med på ny global rødliste

Vipe, tjeld og lunde med på ny global rødliste

Av Magne Myklebust (29.10.2015)

Den nye globale rødlista ble lansert i dag. Flere afrikanske gribber er kategorisert som kritisk truet. Vipe, tjeld og lunde er blant flere kjente norske fuglearter som gjør sitt inntog på lista. Den nye lista gjenspeiler en forverret situasjon for verdens fugleliv – 40 arter er plassert i mer akutte kategorier enn i forrige versjon.

Hettegribb

Afrikanske gribber sliter virkelig! Hettegribben er blant flere arter som har fått justert sin status på den nye globale rødlista. Den er kritisk truet (CR) som en følge av forgiftning samt etterstrebelse grunnet at kroppsdeler av gribber benyttes i naturmedisin. (Opphavsrett: Frode Falkenberg) Større bilde

Vipe

Det er velkjent for norske ornitologer og naturinteresserte at vipa sliter. Nå har tapet av hekkehabitater medført at vipa for første gang er inkludert på den globale rødlista. (Opphavsrett: Terje Lislevand) Større bilde

Lunde

Mangelen på mat i havet er et enormt problem for mange sjøfugler. Lunden er nå med på den globale rødlista i kategorien sårbar (VU). (Opphavsrett: Ingar Støyle Bringsvor) Større bilde

BirdLife International har på oppdrag fra Verdens naturvernunion (IUCN) gått grundig gjennom trusselbildet for verdens fuglearter, og kommet med en etterlengtet oppdatering av den globale rødlista. Det er dessverre ganske store endringer på den nye lista i negativ retning. På global basis har 40 fuglearter blitt plassert i en mer akutt kategori. Av disse har 24 arter blitt oppjustert enten til kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (VU), mens 16 arter gjør sitt inntog på lista gjennom å bli flyttet fra sikker status (Least Concern) til nær truet (NT). Heldigvis har 23 fuglearter blitt flyttet til en mindre akutt kategori.

Afrikas gribber sliter

Den mest slående nyheten på den nye rødlista er hvor alvorlig situasjonen er for afrikanske gribbearter. Seks arter er plassert i mer akutte kategorier på den nye rødlista. Hettegribb, hvitryggribb, hvithodegribb og skjellgribb er nå oppjustert til kategorien kritisk truet (CR), mens kappgribb og øregribb er oppjustert til kategorien sårbar (VU). Det er i tillegg til disse fem gribbearter som opptrer regelmessig i Afrika. Tre av dem er alt globalt rødlistet og har ikke fått justert status på ny liste: åtselgribb (EN) samt munkegribb og lammegribb (NT). De to eneste afrikanske gribbeartene som har unngått global rødlisting er gåsegribb og palmegribb.

Det er tre trusselfaktorer som gjør seg spesielt gjeldende for afrikanske gribber. Det er vanlig å legge ut giftåter i Afrika for å fjerne pattedyr (inkl. villhunder) som tar bufe. Disse åtene tiltrekker seg også gribber, med det resultat at giften dreper også dem. Videre vet vi at kroppsdeler av gribber brukes i naturmedisin - en fersk vitenskapelig artikkel viser at 29 % av gribbedøden i Afrika er forårsaket av slik bruk. Spesielt i Vest-Afrika og det sørlige Afrika brukes kroppsdeler fra gribber som legemiddel. Den tredje betydelige trusselfaktoren er at krypskyttere bevisst forgifter gribber for å unngå at de bevingede åtseleterne skal røpe nærværet av åtsler etter elefanter, neshorn osv. Mellom juli 2011 og 2014 kjenner vi til ti slike hendelser med forgiftning av gribber i seks land i det sørlige Afrika. Resultatet var dessverre at minst 1500 gribber ble drept.

BirdLifes Afrika-program ledes av Julius Arinaitwe. Han sier at «foruten å berøve den afrikanske himmelen for en av dens mest spektakulære fuglegrupper, så kan den raske bestandsnedgangen av afrikanske gribbearter få alvorlige konsekvenser for folkehelsen. Gribbene hjelper nemlig til med å stoppe spredningen av sykdommer gjennom å fjerne råtnende kadavre.»

Forverret situasjon for vadefugler

Åtte vadefugler har blitt plassert i en mer akutt kategori på den nye globale rødlista. For seks av dem er årsaken først og fremst habitatødeleggelser langs den østasiatiske trekkruta fra Sibir til Australia. Tidevannsområder i Kina og Korea er under sterkt press, og blir ødelagt til utbygging for formål som f. eks. landbruk og akvakultur. I Gulehavet har 65 % av tidevannsområdene gått tapt i løpet av de siste 50 år, og de gjenværende områdene forsvinner raskt. Dette rammer bl.a. kjente arter som lappspove, polarsnipe og tundrasnipe.

Av andre årsaker kommer vipe og tjeld inn på den globale rødlista i kategorien nær truet (NT). Tap av hekkehabitat er den viktigste årsaken for vipas rødlisting, mens en overdreven, industriell høsting av muslinger er den primære faktor bak rødlisting av tjeld.

Norske arter på den globale rødlista

På den forrige globale rødlista fant man ni arter som enten hekker i Norge (inkl. Svalbard) eller som overvintrer hos oss. På den nye lista er det hele 21 arter som enten hekker hos oss, trekker gjennom landet eller overvintrer her. Av disse debuterer 12 av artene på den globale rødlista. Her er artene (de som var med også sist i kursiv):

Sårbar (Vulnerable (VU)): dverggås, taffeland, havelle, stellerand, sjøorre, horndykker og lunde.

Nær truet (Near Threatened (NT)): ærfugl, gulnebblom, tjeld, vipe, polarsnipe, tundrasnipe, dobbeltbekkasin, lappspove, svarthalespove, storspove, ismåke, alke, heipiplerke og rødvingetrost.

Sju arter med tilknytning til norsk territorium er altså plassert i kategorien VU, mens 14 arter er i kategorien NT. For de ni artene som var med på forrige rødliste og fortsatt er globalt rødlistet, så er sjøorre den eneste som har fått justert sin kategori. Den justeres ned fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU).

For artsvis informasjon anbefales et søkt i BirdLife International sin utmerkede Data Zone. Der finner man fyldig informasjon (inkl. begrunnelser for rødlisting) for hver art.

emneord Emneord: global rødliste IUCN