Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Sneglefart for naturvernet mens verden raser videre

Storstilte planer for nedbygging av våre mest villmarksprega områder med vindkraft. Forringelse av våtmarksområder og andre viktige naturareal i kommunene. Man kunne forvente at regjeringen hadde et forslag til statsbudsjett full av plaster for en blødende natur; om ikke annet! Det har den ikke.

Av Martin Eggen

Publisert 08.10.2018

Statsbudsjett for 2019 er preget av at man gjør minst mulig, både på eget initiativ og gjennom oppfølgingen av vedtak bestemt av Stortinget. At regjeringen somler svekker flere av de betydningsfulle vedtakene som kom ut av behandlingen av naturmangfoldmeldingen «Natur for livet» i 2016. Mens bevilgningen til skogvernet hugges det i gammelskogen, og flere av de aller viktigste fugleområdene våre er truet. For noen av våre mest truede arter og naturtyper kreves det umiddelbar handling. 

Bevilgningene til truede arter og naturtyper, myr-restaurering og skogvern står stort sett på stedet hvil i regjeringens forslag, og midlene til Miljødirektoratets viktige oppgaver forblir uendret. Dersom dette budsjettet blir det endelige resultatet er det vanskelig å være optimist for NOFs kampsaker. Vi vil nå jobbe aktivt for å bedre budsjettet basert på våre innspill. Det er helt nødvendig med en kraftig opptrapping av naturvernet i Norge i en tid da så mye trekker i gal retning. Det er nok å nevne utbyggingsplanene knyttet til massiv vindkraftutbygging og arealpresset på våtmark ute i kommunene. Verken plan- og bygningsloven eller naturmangfoldloven klarer å stanse en utvikling som stadig gir oss en mindre levende og mangfoldig natur.

Her er noe av det som må forbedres i det endelige statsbudsjettet: 

Styrk vern og restaurering av våtmarker

Våtmark er den naturtypen som forsvinner hurtigst i verden. Naturindeksen for våtmark har vist en jevn tilbakegang i tilstanden for naturtypen siden 1990. Det historiske tapet og det nåværende utbyggingspresset er stort. For å ivareta viktige økosystemtjenester fra våtmarker og redde truede arter tilknyttet våtmark, må innsatsen for bevarelse og restaurering styrkes kraftig. Over en tredjedel av Norges rødlistede fuglearter er tilknyttet våtmarker.

Mer kunnskap om norsk natur

For å kunne forvalte naturen og artene som lever der, må vi ha god kunnskap om artsmangfoldet i de aktuelle områdene. Kartlegging av arter og naturtyper er en forutsetning for kunnskapsbasert og treffsikker forvaltning, og for å oppnå en bedring i levevilkårene for truede arter. Manglende kunnskap er spesielt knyttet til hvor naturmangfoldet finnes, men også hvordan ulike trusselfaktorer virker på sårbar natur.

Forbedre forholdene for truede arter gjennom handlingsplaner

For hundrevis av truede arter i Norge er det et behov for å få sammenstilt kunnskapen om trusler, slik at det kan foreslås og iverksettes konkrete tiltak som begrenser en negativ utvikling. Handlingsplaner med redningstiltak er nødvendig. Hele 2355 arter er truet i Norge. Likevel har Miljødirektoratet så langt bare utarbeidet handlingsplaner for 13 av dem. Statsbudsjettet må øke potten til truede arter og naturtyper. Slik forbedrer vi også alle økosystemtjenester.

Bekjempelsen av fremmede arter i norsk natur må intensiveres

Fremmede arter er en av de store truslene mot naturlig flora og fauna. Mange av dem fortrenger stedegne arter, eller forårsaker andre typer skader. Enkelte steder kan fremmede arter spre seg over store områder, og dermed gjøre ekstra stor skade. Vi trenger flere handlingsplaner for bekjempelse av fremmede arter, og midler til å gjennomføre dem. Slik sikrer vi vårt stedegne naturmangfold.

Kompetanseheving i kommunal naturforvaltning

Kommunene er våre viktigste arealforvaltere. Riktige avveininger i plan- og byggesaker stiller høye krav til naturligfaglig kompetanse dersom naturmangfold og økosystemtjenester skal sikres i et langsiktig perspektiv. Kapasitet og naturfaglig kompetanse i kommunene må styrkes betraktelig dersom disse skal være en robust del av løsningen for ivaretakelse av norsk naturmangfold.

Fortsett den gode utviklingen for norske skoger

Naturindeksen for skog viser en forbedret tilstand. Men siden naturindeksen for skog fortsatt er den dårligste for alle økosystemer vi har i Norge, er det viktig at den positive trenden får fortsette, og at verne- og næringspolitikken legges opp deretter. Samtidig må restene av gammel skog (bare 2,4 % av skogen i Norge er over 160 år) vernes, slik at vi sikrer at den ikke hugges. Derfor må midlene til skogvern økes betraktelig i statsbudsjettet for 2019.

NOFs innspill til statsbudsjettet for 2019

Rødstrupe
Verdens klima og natur er truet – vi har en global krise. For å hanskes med denne krisen trengs omfattende grep. Vi trenger et paradigmeskifte som vil omfatte mange av de store sektorene innen transport, matproduksjon, energi og forbruk. Rødstrupen er en av artene som ennå gjør det greit her til lands. Arter knyttet til våtmark, sjø, fjell og åpent lavland sliter derimot. Statsbudsjettet gir ingen snuoperasjon. FOTO: Frank Steinkjellå
Svarthalespove
Over en tredjedel av Norges rødlistede fuglearter er tilknyttet våtmarker. Svarthalespove er kategorisert som sterkt truet i gjeldende rødliste. FOTO: Oddvar Njå