Naturforvaltning:

BirdLife Norge og andre naturvernorganisasjoner startet denne uken med å kreve at Jonas Gahr Støre går av som leder for Det internasjonale havpanelet dersom regjeringen ikke stanser planene om mineralutvinning på havbunnen. På slutten av uken leverer regjeringen et statsbudsjettforslag som er noe av det tristeste vi har sett. Vi skal ikke kreve at regjeringen legger ned arbeidet av den grunn, men forslaget er et vitnesbyrd om at regjeringen ikke ønsker å satse på naturvernarbeid i Norge. Samarbeidspartnerne på Stortinget må etter vår mening foreta en grundig sjelegransking, og vurdere om dette er sengekamerater det er verdt å godsnakke og kjæle med.

Ny Naturavtale og tiåret for naturrestauering

Ord inspirerer og gir håp. Målene vedtatt i Canada i desember 2022, da en ny Naturavtale så dagens lys, blir lagt merke til. Avtalen er applaudert for sine ambisiøse mål frem mot 2030, og blant målsetningene finner vi 30 prosent vern og 30 prosent restaurering av ødelagt natur.

Fra før har regjeringen sagt at klima og natur må danne rammen rundt resten av politikken, og FN har utpekt 2021–2030 som naturrestaureringens tiår. Alt dette peker mot store endringer i prioriteringer og politikk. Forlokkende begrep som naturpositivitet kan få desillusjonerte naturvenner til å lukke øynene og drømme seg vekk for en stakkar stund. Tenk om neste generasjon kunne fortelle en annen historie om verdens fuglebestander enn den vi lever i akkurat nå!

Dessverre har det årlige statsbudsjettforslaget blitt en realitetsorientering av dimensjoner. Ord betyr lite når miljø og natur skal prioriteres på en lang liste over andre mer eller mindre gode formål, og naturen taper gang på gang. Virkelig håp ligger i faktisk handling, som bevilgninger gjennom av midler over statsbudsjett og handlekraft. Taktskiftet i naturvernet uteblir, mens planene om å legge ytterligere press på arealene gjennom kraftutbygging, intensivering av landbruksnæringer m.m. blir realisert så godt det lar seg gjøre.  

Grepene miljøbevegelsen mener må til for å oppfylle Naturavtalen, er mange. Mye må endres på i lovverk og poltikk, og anbefalingene fra oss fikk regjeringen samlet i rapporten For Naturen sommeren 2023. Her listes det opp hva som skal til for å nå Naturavtalen, med stor relevans for statsbudsjettet. Det er disse rådene vi håper regjeringen leverer på fremover. 

Finner ikke penger til våre egne skoger eller natur i kommunene

Selv i myndighetenes regime rundt frivillig vern av skog, der grunneiere, skogeiere og naturbevegelsen står samlet om ordningen for å komme i mål om nasjonalt verdtatte mål om skogvern, kuttes det. Dermed står mange av våre siste naturskoger i fare for å bli hogd istedenfor å bli vernet.

I dette budsjettforslaget kutter regjeringen 200 millioner (målt ut ifra revidert statsbudsjett) til skogvern. Statsforvaltere må gi beskjed til grunneiere som ønsker å verne skogen sine: Beklager, den norske stat har ikke penger til skogvern. Norske naturskoger er mindre verdt enn de utenlandske, og ikke verdt å prioritere.

Kontrasten mot annen pengebruk er skarp. Til sammenligning vil regjeringen bruke 91 milliarder kroner til samferdsel i 2024, for å sammenligne med en stor pengepott til aktiviteter som i mange tilfeller legger press på naturareal. 

Andre prioriteringer, eller mangel på slike, i forlaget til statsbudsjettet:

• Ingen bevilgninger til planvask. Planvask innebærer at kommunene før øremerkede midler til å gå gjennom gamle planer for arealene i kommunene, med mål om å ta ut viktige naturområder som strandsone og myr. Slik kan gamle synder ryddes opp i, og planene for utbygging blir mer i tråd med nye forventinger om arealbruk og beskyttelse av den aller viktigste naturen.
• 15 millioner bevilges til arbeidet med naturregnskap i kommunene, noe som er en forsiktig start for å gi kommunene bedre oversikt over hva de har av natur i egen kommune.
• Ingen styrking av arbeidet med kommundelplaner for naturmangfold, eller satsing natur- og klimakompetanse og kapasitet på naturarbeid i kommunene. 

Kommuner svake på miljøkompetanse er en oppskrift på en vei mot stadig mindre natur i et land som ikke har på plass et overordnet struktur for å styre arealbruk og ressursutnyttelse innenfor trygge og bærekraftige rammer. Dermed vil mange kommuner fortsette å ødelegge viktig natur, for deres handlingsrom for å forsterke naturkrisen er stor.

Norge kommer ikke til å oppfylle sin del av Naturavtalen med dagens prioriteringer. Det hele er forutsigbart og gjenkjennelig, og endres ikke før politikerne føler engasjementet til naturvenner puste dem i nakken. Dagens oppfordring fra BirdLife Norge er derfor å melde seg inn hos oss (medlemskap ut 2024). Du melder deg inn via lenken under!