Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Nei til mer landbasert vindkraft - for fuglenes skyld

Nei til mer landbasert vindkraft - for fuglenes skyld

Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken (04.06.2019)

Etter 20 år med vindkraft i Norge konstaterer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) at vi har lagt vindkraftverkene til områder med potensielt høyt konfliktnivå, også for truede arter som hubro. Tilliten til forvaltningssystemet er tynnslitt, og vi krever stans i all vindkraft på land.

Hubro

Hubroen (bildet) er i likhet med havørna utsatt for kollisjoner med vindmøller. I Tyskland og Spania er det registrert 34 hubroer som er kollisjonsdrept. Alle vindmølleplanene i hubroens rike i Norge er skremmende, tatt i betraktning at denne rødlistearten allerede har reduserte bestander som en følge av andre trusselfaktorer. (Opphavsrett: Espen Lie Dahl) Større bilde

Vindmøller Smøla

Smøla vindkraftverk er en av de største skamplettene i norsk naturforvaltning. Man legger en stor vindmøllepark inn i verdens kanskje tetteste havørnbestand, og pr. dags dato er 100 havørn kollisjonsdrept! (Opphavsrett: Magne Myklebust) Større bilde

Sørmarkfjellet

Bildet viser den omstridte utbygginga ved Sørmarkfjellet i Flatanger. Der ble det etter anleggstart oppdaget at det er hubro som synger i influens- og anleggsområde. Om dette er en enslig hann eller en del av et etablert hekkepar vites ikke per dags dato. Imens fortsetter arbeidet med vindkraftverket, til tross for at Naturvernforbundet og NOF har bedt om at arbeidet stanses med bakgrunn i de nye opplysningene. (Opphavsrett: Alette Sandvik) Større bilde

Roan vindkraftverk

Ved Roan Vindkraftverk er det bygd 90 kilometer med veg i fjellet. Parken ble åpnet i april. (Opphavsrett: Alette Sandvik) Større bilde

Birdlife International er verdens største fuglevernorganisasjon, og NOF er den norske partneren. I fjor gav de ut en omfattende studie kalt «State of the World’s Birds». Her konkluderer man med at 40 % av verdens fuglearter er i tilbakegang, og at det er forringelse av hele økosystem som er årsaken. FNs Naturpanel (IPBES) kommer til samme slutning: Forringelse og ødeleggelse av natur skjer i stor skala, og må stanses nå. I Norge står helt hele 82 arter på rødlista, lista over arter med naturlig små og sårbare bestander her til lands, eller arter i tilbakegang. Dette utgjør hver tredje hekkeart. Også i Norge er arealendringer og nedbygging av naturen hovedårsaken til nedgangen for de fleste artene.

NOF har en lang historikk for å være både vaktbikkje og kunnskapsleverandør til myndighetene. Allerede for 20 år siden startet vårt arbeid med en av de største skamplettene i naturforvaltningen, oppføringen av Smøla vindkraftverk i Møre og Romsdal. Til tross for våre innvendinger stod 68 turbiner og et omfattende nettverk av anleggsveier ferdig oppstilt i 2005. Anlegget ble plassert midt i en av verdens tetteste havørnbestander, og havørnbestanden i planområdet er i dag redusert fra 10 par til 1-2 par. I årene 2006-2019 har blant annet 100 havørn, 2 kongeørn og 200 liryper måtte gi tapt for vindturbinene. For andre fugler enn ørnene er mørketallene ansett for å være signifikante. Likevel er over døde 500 fugler funnet. Hvordan det står det til ved andre vindkraftverk som allerede er realisert er uvisst, for det har ingen tatt seg bryet med å undersøke. Drepte og skadde havørner er likevel registrert ved andre vindkraftverk, kun ved tilfeldigheter.

Hensynet til Norges største ugle hubroen er heller ingen solskinnshistorie. Dette er en sterkt truet art, og til tross for handlingsplan for å øke bestanden, legger vindkrafta nok en sten til byrden. Vindkraftas påvirkning på hubroen er systematisk bagatellisert, der kunnskapsmangel har vært en viktig driver for å tillate nedbygging av hubroens jakt- og leveområder. Den nattaktive og sky uglen er vanskelig å kartlegge, og forvaltningen har dessverre basert seg på prinsippet «intet sett, intet hørt». NOF anbefaler aldri vindkraft i hubroens leveområder. Arten reagerer negativt på menneskelig infrastruktur og tilstedeværelse. Det er ikke tilfeldig at hubroen dukker opp som part der vindkraft planlegges når man i stor grad ønsker å legge vindkraft i villmarkspregede områder. Vindkrafta reduserer jaktareal og gir hubroen færre byttedyr tilgjengelig. Ved Innvordfjellet i Trøndelag foreslår Olje- og energidepartementet å legge ut mat til hubroen for å bøte på dette faktumet, men tillater at økosystemet hubroen er vevd inn i ofres. Hubro er dessuten er dessuten utsatt for kollisjoner. En publikasjon fra 2015 viser at det er registrert hele 34 drepte hubro i Tyskland og Spania.

Tilliten til Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som forvalter konsesjonsprosessene, er på et lavmål. Vindkraftutbyggingen i Norge følger ikke vanlig praksis for god arealplanlegging, der man forsøker å unngå konfliktområder og tenker helhetlig. For 10 år siden gav Bernkonvensjonen, som ser til at leveområdene for fugle- og dyrearter hensyntas, norske myndigheter klare anbefalinger om konsekvensutredning av høy kvalitet og oppfølgende studier. Etter vår mening har det ikke skjedd noen forbedringer her, tvert imot påpeker også Miljødirektoratet på at kvaliteten på konsekvensutredningene er av høyst ulik kvalitet, og at vi mangler kvalitativt gode oppfølgende studier ved nesten samtlige vindkraftverk. At det er stort engasjement blant våre medlemmer mot norsk vindkraftutbygging er derfor ikke overraskende.

Vindkraftutbyggingen i Norge har gitt oss massive naturinngrep i lite berørt natur. Industriområder som vindkraftanlegg faktisk er bør legges til nettopp industriområder – ikke inngrepsfrie naturområder! Vi ser også en samlokalisering med sårbare arter som hubro, havørn og kongeørn. Vindkraftutbyggingen har vært konsentrert ved kysten, gjerne i trekkleier for fugler. Et av de mest trafikkerte områdene for trekkende rovfugler finner vi i området mellom Jæren og Lista. Her er det allerede gitt konsesjoner til et betydelig antall vindkraftverk, og er dermed ett av de mest belastede områdene i Norge, til tross for rovfugltrekket, nasjonalt viktige hubroforekomster og flott kystlynghei.

Man må se på «Nasjonal ramme for vindkraft», et nytt rammeverk for videre vindkraftutbygging, som en utbyggingsplan, og det etter at minst 72 vindkraftverk allerede har fått konsesjon! Den nasjonale rammen viser at NOF har hatt rett hele tiden: for mange av stedene det allerede er gitt tillatelser til vindkraft, fraråder nå Miljødirektoratet vindkraftutbygging.

NOF sier nei til videre vindkraftutbygging i norsk natur – for fuglenes skyld. Nå er tiden inne for å skaffe kunnskap om effektene av all vindkraften vi allerede har bygd og er i ferd med å bygge ut. Det grønne skiftet må handle om å produsere varer og tjenester på en måte som belaster natur og klima mindre enn i dag. Å omgjøre norsk natur til industriområder vil aldri bli en del av det grønne skiftet, uansett hva interessegrupper har klart å overbevise enkelte politikere om.

emneord Emneord: havørn hubro nasjonal ramme rødlista Smøla vindkraft