Forsiden
Du er her: Forsiden > Naturforvaltning > Feil fra NOF om kongeørntap

Feil fra NOF om kongeørntap

(17.10.2019)

Norsk Ornitologisk Forening er normalt en god kunnskapsleverandør når det gjelder fuglebestandene i Norge. Dessverre kommer Alv Ottar Folkestad med en rekke feilaktige påstander i sitt innlegg om «Særtrønderske kongeørner» publisert 14.09.2019 på NOF sine nettsider.

Kongeørn på kadaver av lam

Kongeørn på lammekadaver tatt med ett av NINA sine viltkamera på Fosen. (Opphavsrett: NINA) Større bilde

Tabell 1.

Tabell 1. Antall lam rapportert i Rovbase med dødsårsak kongeørn fra årene 2010 – september 2019 per fylke og måned. (Opphavsrett: NINA) Større bilde

Figur 1

Figur 1. Sammenhengen mellom antall kongeørndrepte lam registrert i Rovbase 2010- september 2019 per fylke og (øverst) beregnet antall okkuperte kongeørnterritorier i fylket (Dahl mfl. 2015), og (nederst) antall lam sluppet på utmarksbeite i 2018 (Produksjons- og avløsertilskudd til jordbruksforetak – søknadsomgang 2018). For ett utvalg av fylkene er punktene merket med navn. (Opphavsrett: NINA) Større bilde

Av Audun Stien, Jenny Mattisson, Jennifer Stien og Torkild Tveraa, Norsk institutt for naturforskning, Leif Egil Loe og Erik Ropstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet & Inger Hansen, Norsk institutt for bioøkonomi.

Folkestad ser på data i Rovbase, på antall lam funnet og vurdert som drept av kongeørn av Statens Naturoppsyn. Mye av Folkestads argumentasjon baserer seg på følgende feilaktige påstander: «Funnmønsteret i Trøndelag skil seg påfallande frå det aller meste av landet elles i fordeling gjennom sesongen dei siste ti åra. Tapa i Trøndelag er på topp seinsommars med mellom 40 og 50 % av alle registrerte kongeørntap av lam i landet i juli og august sjølv om fylket berre har rundt 10 % av landets sauetal. Av andre fylke er det berre Hedmark og Buskerud som har ein viss auke i kongeørndrepne lam etter midtsommar, men på markert lågare nivå enn Trøndelag. Hovudmønsteret elles er at kongeørntap har topp i mai/juni og låge tapstal seinare på sommaren».

En oppsummering av alle lam registrert i Rovbase fra 2010 til 2019, med kongeørn som dødsårsak, viser at det blir funnet flest kongeørndrepte lam i Trøndelag i juni, og ikke sent på sommeren som Folkestad påstår. Det er heller ikke slik at Hedmark og Buskerud «har ein viss auke i kongeørndrepne lam etter midtsommar», også disse fylkene følger den generelle trenden med en nedgang i antall lam utover sommeren og høsten. Hovedmønsteret er en topp i mai/juni i hele landet.

Ser man på disse dataene med statistiske metoder, finner man at sesongfordelingen viser liten variasjon mellom fylkene fra juni og ut beitesesongen. Den store forskjellen mellom fylkene ligger i hvor stor andel av lammene man finner tidlig på sesongen, i april og mai. Dette innebærer at Folkestads argumentasjon knyttet til hvorfor det er mye tap i Trøndelag i juli-august er basert på det feilaktige premiss at tapene er særlig høye i Trøndelag sammenliknet med andre fylker sent på sesongen.

Vi mener en mer korrekt beskrivelse av disse dataene er at toppen i antall kongeørndrepte lam opptrer allerede i april-mai i Rogaland, mens den går mot mai og mai-juni når man forflytter seg nordover på Vestlandet. I Nordland blir en relativt stor andel av lammene funnet i mai, mens Trøndelag, Hedmark, Oppland og Buskerud har toppen i juni. Det er rapportert lite lam drept av kongeørn fra Telemark og Agderfylkene, men samlet ligner sesongfordelingen her mer på fylkene på Østlandet og Trøndelag enn på Vestlandet, med en relativt sen topp (juni) i antall kongeørndrepte lam.

Vi har ikke gjort detaljerte analyser på årsaken til den sesongvariasjonen man ser i landet, men mener varierende tidspunkt for når lam er ute på beite er en viktig forklaring. Lammene blir i hovedsak født i april-mai og så lenge de oppholder seg i fjøset blir ikke drept av kongeørn. Det er grunn til å tro at lammene blir sluppet ut noe tidligere i Rogaland enn lengre nord på Vestlandet. I tillegg er det raseforskjeller. Gammelnorsk sau, også kalt villsau eller utgangarsau, går gjerne ute året rundt i kystnære strøk og kan lamme utendørs. Mer villsau i ett fylke kan derfor trekke sesongfordelingen mot tap tidligere i sesongen.

Totalt sett finner man flest kongeørndrepte lam i Trøndelag. I alle månedene fra og med juni til oktober kommer Trøndelag ut på topp i statistikken (Tabell 1). I tillegg er det bare Nordland som har flere kongeørndrepte lam i mai. Et viktig spørsmål er derfor hvorfor det blir funnet så mange kongeørndrepte lam i Trøndelag. Folkestad antyder at svaret på dette er knyttet til bakenforliggende årsaker som gjør sauene til lett bytte for kongeørn i Trøndelag, uten å være tydelig på hva han mener disse er.

Generell økologisk teori tilsier at antall drepte byttedyr av en art i et område er avhengig av både predator- og byttedyrbestandens størrelse. Et mål på kongeørnbestandens størrelse er antall okkuperte territorier (Dahl mfl. 2015, NINA rapport 1158). Det er en klar positiv sammenheng mellom dette målet på kongeørnbestandens størrelse i de forskjellige fylkene i Norge og antall kongeørndrepte lam registrert i Rovbase (Figur 1). I tillegg er det en klar positiv sammenheng mellom antall kongeørndrepte lam og antall lam sluppet på utmarksbeite (Figur 1). I Trøndelag er det både flest okkuperte kongeørnterritorier og mye lam på beite (Figur 1), noe som gir ett høyt antall kongeørndrepte lam. I motsatt ende har vi fylkene rundt Oslofjorden som har så godt som ingen okkuperte kongeørnterritorier og lite lam sluppet på utmarksbeite. Disse har ingen registrerte kongeørndrepte lam. Finnmark har mye kongeørn og relativt få lam på beite, mens Rogaland har lite kongeørn og mye lam på beite – begge fylkene har relativ få kongeørndrepte lam. Totalt sett forklarer kongeørnbestanden og lammetallene i fylkene en stor del (59 %) av variasjonen mellom fylker i antall kongeørndrepte lam.

Vi er ansvarlige for prosjektet som ser på kongeørntap på Fosen. En hovedproblemstilling i arbeidet på Fosen er å vurdere om kongeørn særlig tar syke lam, og om tiltak som økt sykdomsbehandling og optimaliserte fôrings-strategier før beiteslipp kan redusere tap. I prosjektet blir lammekadavrene båret ut og obdusert av veterinær. Resultatene fra slike obduksjoner er avhengig av hvor mye av kadaveret som allerede er spist opp. Forskningen på Fosen vil bidra til å kunne vurdere i hvilken grad andre faktorer enn kongeørnbestandens størrelse påvirker tapet av lam til kongeørn. Folkestads feilaktige beskrivelse av tilgjengelige data i Rovbase, og lettvinte konklusjoner, synes ikke å bidra i en slik retning.

emneord Emneord: fosen kongeørn lam sau