BirdLife Finnmark
Forskningshjørnet - Klimaforandring truer krykkja
Vår nye spalte "Forskningshjørnet" i regi av NOF Finnmark vil som tidligere nevnt med jevne mellomrom presentere informasjon og nyheter fra fugleforskningens verden. Vi fortsetter med en fersk publikasjon fra SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations). SEAPOP ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. En ny forskningsrapport slår fast at dårlig vær er dårlig nytt - også for dem rødlistede krykkja. Dette gjennom at forskerne nå har vist at både ungenes vekst og overlevelsesrate henger sammen med hva de spiser, vindstyrke og vindretning.
Av Hildegunn og Thor-Arthur Didriksen
Publisert 14.10.2018
Krykkje (Rissa tridactyla) er en pelagisk og overflatebeitende sjøfugl som tilhører måkene og er en av to arter i slekten Rissa (den andre arten er rødfotkrykkje). En voksen krykkje veier ca. 320 gram og er med det en mellomstor måke, omtrent like stor som en fiskemåke.
Krykkja er grå og hvit, men kjennes kanskje best på sine svarte vingespisser (uten hvite tupper som hos fiskemåkene), samt mer terneliknende flukt enn hva som er tilfelle hos de andre måkene. Beina er svarte. Ungfuglene samt voksne fugler i vinterdrakt har en svart flekk bak øyet. Ungfuglene har videre et svart bånd over nakken, svarte tegninger på overvingen samt svart stjertbånd.
Krykkja tilbringer store deler av livet sitt ute på åpent hav. Der livnærer den seg for en stor del av virvelløse dyr og småfisk på opp til 15-20 cm. Det er velkjent her i nord at krykkja også spiser fiskeavfall fra yrkes- og fritidsfiskere.
Fuglene hekker i kolonier langs kysten, så langt nord som snø- og isforholdene tillater det.
Sjøfuglbestander verden over er i tilbakegang. Og som for mange av våre andre sjøfugler, står det ikke særlig bra til med krykkjebestanden. På grunn av stor nedgang i bestanden er krykkja nå oppført på rødlista som sterkt truet (EN).
Forskere har hver sommer over en periode på ti år registrert vekst og overlevelse på SEAPOP-lokaliteten Anda. Forskerne har ved å koble dataene sammen med ungediett og lokale værforhold i de samme periodene, kommet fram til at både ungenes vekst og overlevelsesrate henger sammen med hva de spiser, samt vindstyrke og vindretning.
