BirdLife Hedmark

  Ei evje i Glomma ble tidlig i vår inspisert uten mål og mening, et område som kan gi mange interessante observasjoner. I slike områder med mye løvtrær og spesielt gråor som kanskje kan kalles sumpskog kan gi et stort mangfold av arter. Ikke minst innsekter og andre småkryp, som igjen tiltrekker seg de som spiser dem. I dette konkrete området skal det tidligere ha blitt sett dvergspett og flere sangere for å nevne noe. Det er blitt satt opp løvmeis kasser i området, så helt uten mål og meining var det vel ikke.   Rødstrupens sang var noe av det første som hørtes, også gjerdesmetten. Flaggspetten var også frem på.

 Men plutselig oppe i noen bjørker hørtes lavmælte «tjokk». Dette må da være stjertmeis! Og joda, der var en, nei to! Dette var spennende. Her ble det bare å forsøke å finne ut hvor de fløy, og med noe tålmodighet ble stedet funnet. Stjertmeisene flyr rundt og henter spindelvev for deretter å hente lav fra det treet de bygger i. Dette settes sammen til et kunstverk som kan være vanskelig å oppdage.

Så med noe flaks er det ikke helt umulig å finne hvis man først oppdager dem på våren.

 Dette reiret ble bygget ca 2 meter over bakken, og med en storflom som i 1995 spørs det hvordan dette vil gå, man kan jo håpe.

Meisene hadde mange turer etter mer spindelvev, de var da borte opp til en halv time til en time før de kom tilbake, for deretter igjen å hente mer lav. Slik holdt de på inntil det var ferdig som bildet viser.

Til slutt ble det hentet fjær som innvendig isolasjon. I denne boligen vil det være godt å bli født.

Nå blir det spennende å se hvor mange unger det blir, for stjertmeisen kan legge opp til 10 egg. Tenk 10 små stjertmeiser på greina utpå forsommeren. Hunnen ruger ca 14 dager og ungene blir værende i reiret omtrent like lenge. Men neida dette fikk vi dessverre ikke oppleve, om det hadde skjedd noe vites ikke, men topplokket eller taket om en vil hang ved siden av reiret

Vi så jo tydelig unger i reiret som ble matet etter dette, men 16. mai var det tomt.