Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Mange fugler små forsvinner med «Det store blå»
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Mange fugler små forsvinner med «Det store blå»

Av Håkan Billing, leder i NOF OA (01.11.2018)

Kjell Inge Røkke har lagt fram planer om en 200 meter høy skyskraper på Fornebu. Et byggverk der plasseringen vitner om en skremmende uvitenhet om eller ignoranse for vår natur, og hva som risikerer å skje dersom byggverket «Det store blå» skulle bli virkelighet.

Skyskrapere

Skyskrapere, spesielt med glassfasader, medfører høy dødelighet for fugler. (Opphavsrett: Philipp Birmes, Pexels (Public Domain)) Større bilde

Døde fugler i Galveston

Houston Audubon skriver: 346 migratory birds, 1 night, 1 Galveston building. A tough reminder for bird-friendly lighting and design. (Opphavsrett: Houston Audubon) Større bilde

Fornebu 2018

Her ønsker Røkke å bygge «Det store blå» – en 200 meter høy skyskraper i glassfasade. De to vikene i midten av bildet er Koksa respektive Storøykilen naturreservater. (Bildet er fra Kommunedelplan 3 Fornebu.) (Opphavsrett: Åsmund Tynning) Større bilde

Røkkes skyskraper går stikk imot utviklingen i andre land, hvor man har erfart hvilke katastrofale følger slike bygninger ofte medfører for fuglelivet. Skyskraperens historie strekker seg minst 1700 år tilbake, i byen Shibam i Jemen, men det var først i siste halvdel av 1800-tallet at de moderne skyskraperne tok form. Det begynte i byene New York og Chicago. Så langt, alt vel. Ingen større naturkatastrofer på grunn av bygningene.

Men på 1950-tallet kom de første skyskraperne med glassfasader – et moderne design som har fortsatt å dominere den dag i dag. Ingen tenkte den gang på de fugletragedier som glinsende, belyste, høye glassbygg er årsak til. I dag vet vi bedre. Røkke og eks-WWF-Jensen burde også vite bedre.

Glassfasader er flotte å se på. For mennesker, vel å merke. For fugler kan det resultere i den sikre død. Dette skyldes ikke bare glassflatene som rager over andre bygninger, men også at lysforurensning fra skyskrapere har vist seg å være et langt større problem enn tidligere antatt.

På dagtid gjør speilbildet i glasset at fuglene ikke ser flaten, flyr rett mot den, og blir skadet eller dør. Mange trekkfugler flyr om natta, og navigerer blant annet ved hjelp av månen, stjernene og jordmagnetismen. Lys på høye bygninger forstyrrer trekkfuglenes navigasjonsevne, og mange flyr i sirkel rundt skyskraperen helt til de faller ned, døde av utmattelse.

I Galveston, Texas, mistet nesten 400 fugler livet i kollisjon med en skyskraper i løpet av en eneste natt i trekktida. Lignende eksempler finnes over hele kloden. Ved en markering av 11. september i New York gjorde værforholdene at mengder av trekkende småfugler fløy rett over der hvor man hadde store lyskastere mot himmelen. Rundt 10 000 trekkfugler fikk forstyrret retningssans, og man ble nødt til å slå av lysene for å hindre en biologisk katastrofe. Man har regnet ut at 90 000 fugler mister livet i kollisjon med bygninger i New York City hvert år. Studier anslår at mellom 300 millioner og en milliard fugler dør årlig i slike kollisjoner, og det er kun i USA (NYC Audubon).

Bevisstheten om hvor skadelig slike skyskrapere er for trekkende fugler har medført at man har laget flere program for å redusere fugledødeligheten. Toronto har utviklet Fatal Light Awareness Program (FLAP), New York City har sitt Lights Out New York-program. Chicago har laget en designguide for fuglevennlige bygninger. Lignende eksempler finnes også i mange andre byer. Om Londons kjente skyskraper The Gherkin i glass har en av arkitektene uttalt i ettertid at det var galt å oppføre en bygning i glasstruktur (BBC News 2014).

Vancouver i Canada hevder å være første storby i verden som har gått inn for å bli en mer fuglevennlig by. Rene glassfasader er ikke lenger tillatt, med mindre det settes et merke for hver femte centimeter. Nye bygninger får ikke ha for store glassflater. Mange steder i verden må man bruke ressurser på å føre kontroll over trekkfuglaktiviteten, og slå av nattbelysningen i skyskraperne under døgn med mye trekk. Dette reduserer fugledødeligheten med i snitt åtti prosent, men fortsatt er det altså tjue prosent av fuglene som likevel flyr mot fasadene, og mange dør.

Det spørs om Røkke, hans arkitekter og de politisk ansvarlige er klar over hvor sårbar naturen på Fornebu er for den drastiske endringen i landskapet «Det store blå» utgjør. Plasseringen er like ved to av våre nasjonalt viktige naturreservater: Storøykilen og Koksa. Oslofjorden virker som en kile for trekkfugler, og Fornebulandet er et av de få gjenværende områdene med egnete rasteplasser i indre Oslofjord. Derfor blir konsentrasjonen av trekkende fugl spesielt høy på Fornebu. Hvor lurt er det da å plassere en skyskraper akkurat her? Det snakkes om samarbeid med Havforskningsinstituttet, men man kan spørre seg hvilken verdi havforskningen får, når den må veies opp mot risikoen for at tusenvis av fugler må bøte med livet rundt bygget hvert år.

Estetikken kan man gjerne mene mangt om, og bygningen er antagelig klimavennlig. Derimot er både utforming og plassering langt fra fuglevennlig.

«Det store blå» kan fort vise seg å bli Den store blå fuglefella.

Et noe nedkortet innlegg ble først publisert i Bærums Budstikka

emneord Emneord: Det store blå Fornebu Røkke Skyskraper