Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Vindkraftverk ved hubroreir i Eigersund
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Vindkraftverk ved hubroreir i Eigersund

Av Martin Eggen (20.12.2011)

NOF Rogaland har tidligere påklaget Svåheia vindkraftverk i Eigersund. Nå påklager vi også konsesjonen til Egersund vindkraftverk. Naturverdiene i området er store. Blant annet finnes Rogalands mest produktive hubropar her!

Tårnfalk

Tårnfalk er en av artene som trekker hyppig gjennom planområdet. (Opphavsrett: Martin Eggen) Større bilde

Her kan du lese klagen i sin helhet:

 

NVE

                                                                                            Bryne 19.12.11

 

Klage på konsesjon for Egersund Vindkraftverk i Eigersund kommune

 

Med dette påklager Norsk Ornitologisk Forening, avd. Rogaland og Naturvernforbundet i Rogaland konsesjonen gitt til Norsk Vind Energi AS. Det berørte området er på åtte kvadratkilometer i området Nodland til Grastveit i Eigersund kommune. Kraftverket innbefatter 45 vindturbiner og bygging av opp til to mil med bred vei. Viktige hekketerritorier for hubro, havørn og vandrefalk finnes i området. Det finnes rapporter som dokumenterer omfattende fugletrekk i områdene sør i Rogaland, og høsten 2009 gav NOF ut en rapport som dokumenterte et stort rovfugltrekk i planområdets sørlige del. Tre INON-områder blir berørt i et område med kystlynghei, en stadig sjeldnere naturtype i Norge og Europa. Vi har tidligere kommet med uttalelse i saken. For ordens skyld vil vi likevel komme med de viktigste momentene bak en påklaging her, med hovedvekt på ornitologiske verdier.

 

Konsulentselskapet Ambio har foretatt naturfaglige vurderinger av utbyggingen. Rapporten er datert 2007, og dekker således ikke den kunnskapen som i dag finnes rundt naturverdiene. I likhet med en rekke tidligere gitte konsesjoner er heller ikke den naturfaglige kunnskapen som er lagt til grunn for vedtak tilfredsstillende i denne saken. Vedtaket er dermed ikke i tråd med Naturmangfoldlovens (Nml) § 8 i kapittel 2 (kunnskapsgrunnlaget). Å basere beslutninger på kunnskap fra 2007 oppleves ikke som tilfredsstillende ved store arealinngrep der konfliktnivået er dokumentert høyt. I NVEs «Bakgrunn for vedtak» sies det at: «NVE legger til grunn eksisterende kunnskap om virkninger for fugl, og vurderer at tiltaket ikke vil ha betydning for bestandsutviklingen for truede og sårbare fuglearter, jf. naturmangfoldloven § 5». Som vi vil vise under har NVE overhode ikke dekning for å påstå at vindkraftanlegget ikke vil påvirke naturmangfoldet. Og videre reagerer vi på at Nmls føre-var-prinsipp (§ 9 i kapittel 2) heller ikke legges til grunn, noe offentlige beslutningstakere er forpliktet til å vurdere når en skade (utbygging) kan gjøre det vesentlig vanskeligere å nå Nmls mål i § 4 og § 5.

- Rovfugltrekket og trekket av andre fugler er overhode ikke undersøkt, utenom NOFs telling. Rapport fra NOF Rogaland (2009), se under, er imidlertid ikke nevnt i vedtaket.

- Vedtaket sier ikke noe om den samlede belastningen for hekkende hubro, selv om et av fylkets mest produktive par blir liggende inneklemt mellom Egersund og Svåheia vindkraftverk (800 meter fra nærmeste vindturbin i Egersund vindpark).

- Fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland er ikke tatt hensyn til.

Vi minner også på at Nml ble opprettet for å bevare levedyktige bestander i Norge, og hindre at arter ble truet og sårbare. Herunder er et av lovens mål å også ivareta de økologiske funksjonsområdene og de øvrige økologiske betingelsene artene er avhengig av. Dette skal nå være grunnlaget for naturforvaltningen i Norge, noe vi mener NVE ikke har fulgt i dette tilfellet. Når man heller ikke tar hensyn til truede og sjeldne arter mener vi det er opplagt av konsesjonen må trekkes tilbake.

 

 

Utfyllende om bakgrunn for klage:

Fugletrekk:

På grunn av at Ambios rapport er fra 2007 er det bare henvist til rapporten "Mjølsnes, K.R. 2006 Rovfugltrekket ved Lassaskaret høsten 2006. Rapport. 22 sider" i den naturfaglige rapporten i konsekvensutredningen, og følgelig er bare den lagt til grunn. Mer relevant litteratur som dokumenterer rovfugltrekket i ytre deler av planområdet er ikke vurdert av NVE. I "Mjølsnes, K.R 2009. Rovfugltrekket i Sør-Rogaland høsten 2009" dokumenteres det at 455 rovfugler fordelt over 26 timer ble telt fra Svanestoppen (i utkant av planområde, mot kysten) og at det her er snakk om et meget viktig trekkområde. Denne rapporten er altså ikke nevnt i NVEs dokument «Bakgrunn for vedtak» datert 01.12.2011, selv om den er sendt NVE i forbindelse med Svåheia vindkraftverk. Ambio skriver i sin rapport at det ikke er dokumentert rovfugltrekk i området, og dette blir sitert! Dette viser med tydelighet hvor meningsløst og fånyttes det er å basere naturfaglige vurderinger uten tilstrekkelige og omfattende feltundersøkelser over flere sesonger i konsekvensutredninger, ev. i form av tilleggsutredninger. Med all tydelighet forteller dette at NVEs prinsipp om at vedtak skal fattes på kjente opplysninger er helt i strid med Nml og vedtatte miljømål. At det som kan være et av landets viktigste trekkområder ikke blir fanget opp og tatt hensyn til i en konsekvensutredning og et vedtak er meget alvorlig for norsk naturforvaltning.

I følge konsesjonsvilkårene krever NVE at det skal gjennomføres for- og etterundersøkelser av rovfugltrekket. Det høres tilsynelatende fint ut, men for oss forekommer det ganske absurd. Dersom NVE mener at kunnskapen om rovfugltrekket er for dårlig, må de enten kreve at det gjennomføres tilleggsutredninger før de tar en beslutning eller så må de avslå søknaden ut i fra føre-var-prinsippet. Hva hjelper det for rovfuglene om det avdekkes at deres viktigste trekkrute ødelegges av Egersund Vindkraftverk, eller summen av alle utbyggingene langs Rogalandskysten? Hele poenget med en konsekvensutredning er å avdekke konfliktnivåene før skaden er skjedd og dermed ha mulighet til å stoppe en katastrofe. Vi mener NVE gjennom sin konsesjon legger opp til en internasjonal katastrofe for rovfuglene, og at de rett og slett ikke har gjort jobben sin.

Internasjonale studier tyder på til dels høyt konfliktnivå med trekkende arter, og det er ingen grunn til å tro at konflikten skulle være mindre i dette området med omfattende rovfugltrekk (og fugletrekk generelt). Disse undersøkelsene fra utlandet gir etter vår mening ingen grunn til å gi konsesjon for Egersund vindkraftverk, da de ikke styrker dagens kunnskap, eller gir grunnlag for en konsesjon. Norsk naturforvaltning kan ikke være et forsøksprosjekt, og vi mener manglende kunnskap bør være et tungveiende argument for å avvise Egersund vindkraftverk.

Konsesjonene i Egersund (Svåheia og Egersund vindkraftverk) er ikke gitt under forutsetning av en samlet plan, eller en vurdering av en samlet belastning for området. Den sørøstlige delen av Egersund vindpark ligger 1 km fra Svåheia hvor Dalane Vind har fått konsesjon til Svåheia vindkraftverk. En samlet vurdering av de kumulative effektene burde være en klar forutsetning både i forhold til rovfugltrekket og for hekkende hubro.

 

Hekkende hbro og rovfugler:

NOF har siden 2008 drevet et landsomfattende kartleggingsprosjekt på hubro for å få et bedre estimat over bestanden og en betre oversikt over hekkelokaliteter. Prosjektet kjøres i regi av Fylkesmannen i Nordland (Husdal, 2010; Husdal, 2011), som er engasjert av Direktoratet for naturforvaltning for å følge opp handlingsplanen for hubro (Direktoratet for naturforvaltning, 2009) som ble utformet i 2008. Handlingsplanen ble utformet ettersom
hubro i 2006 ble klassifisert som sterkt truet på den da gjeldende rødlisten (Gjershaug mfl., 2006). Hubroen ble klassifisert som sterkt truet også på den nye rødlisten publisert i 2010 (Kålås mfl., 2010). På grunn av sterkt press fra en stadig økende befolkning, samt et økende arealbruk og energibehov, trenger vi i dag bedre kunnskap om tilstanden til vår sterkt truede hubrobestand.

Også regionalt har det blitt forsket på hubro gjennom flere år nå i regi av NOFs landsomfattende hubroprosjekt.

NOF har samla inn alt av tilgjengelig historisk informasjon fra viltbasen og snakka med personer med informasjon om hubro. Og det er samarbeidet med lokale fuglefolk i hver kommune som har sjekka kjente reir og lytta etter hubro ved ulike lokaliteter. Ut fra denne informasjonen er det ene kjente reiret i området det klart mest produktive reiret som vi kjenner til i Rogaland.

Fra 2007 til 2011 er det gjort et telemetristudie på hubro med formål å estimere areal- og habitatbruk  i et område på Høg-Jæren/Dalane med mange planlagte vindkraftverk, for å fremskaffe mer kunnskap om i hvor stor grad hubroen kommer i konflikt med de planlagte vindkraftverkene. Samtidig ble det igangsatt et overvåkingsprosjekt på hubro i samme området. I dette prosjektet har det i løpet av fire år blitt fanga 13 voksne hubro i området. To fugler var ringmerket. Begge var ringmerket ved lokaliteten som nå er truet på grunn av en eventuell bygging av Egersund Vindkraftverk (heretter kalt lokaliteten).

 
I 2007 blei det fanga ei ho i Bjerkreim kommune som var merka ved lokaliteten som en av fire nesten flygeferdige unger i 1998. I 2010 blei det fanga en hann i Hå kommune. Denne var merka ved lokaliteten i 2001. Dette året var det to unger her. Paret det her er snakk om har blitt fulgt med i 15 år, og mange unger er ringmerket. Paret har på det meste fått frem fire unger per sesong. Hekkesuksessen er unik i forhold til de fleste andre par i Rogaland. Fire unger er ekstremt sjelden, og vi har ingen andre registreringer av hekkinger i Rogaland med fire unger.

Hubro er altså en sterkt truet art på den norske rødlisten, og store midler er satt inn for å opprettholde bærekraftige bestander i Norge. Det synes da totalt uansvarlig at et av Rogalands mest produktive par skal bli inneklemt mellom to vindkraftverk. Det kan også være flere par i området. NVE har tidligere fått opplysninger om hubroparet fra lokale ornitologer i forbindelse med Svåheia vindkraftanlegg. I NVEs «Bakgrunn for vedtaket, konsekvensutredning for fugl (start side 50)» står det: «Det påpekes at tiltaket kan gi betydelige negative virkninger for hubro dersom det finnes hittil ukjente reirplasser tett inntil eller innen planområdet. Avhengig av om det finnes hittil ukjente reirplasser, vurderes vindkraftverkets konsekvensgrad for hubro til å ligge innenfor spennet liten til stor negativ». Slike uttalelser er typisk for vurderingene: det finnes ingen gode naturfaglige vurderinger eller argumentasjon på konklusjonene som innbefatter hubroens biologi eller undersøkelser tilknyttet hubro. Tvert i mot konkluderer NVE med at 1 km fra nærmeste turbin til kjent hubroreir er akseptabelt, uten at det er klart hva som ligger bak denne grensen. Det kjente reiret som her blir berørt ligger så vidt innenfor denne grensen, og den samlede belastningen på paret blir meget stor på grunn av bygging av to ulike kraftverk på begge sider. Med bakgrunn i at et hubropar er stedbundne og trenger minst 4 - 5 kvadratkilometer som jaktterreng, så vil dette paret få svært store problemer med å finne nok føde til ungene med disse to vindparkene så tett innpå reiret som henholdsvis 800 meter og en kilometer.

 NVE slår fast at planområdet inngår i territorier for havørn, vandrefalk og hubro, og at utbyggingen kan få negative følger for disse artene (side 53 i vedtak). I denne sammenheng er det grunn til å minne om at kraftverket ligger i nei-delen av "Fylkesdelsplanen for vindkraft i Rogaland", nettopp med henvisning til fugletrekket i området. Hubro er funnet omkommet under kraftspenn i området senest høsten 201, og kraftindustrien er allerede en dødsfelle for den sterkt truede arten. En kraftlinje fra Svåheia vindkraft er foreslått ca. 200 meter til siden for hubroreiret og videre opp å over Jednaknuten. Et slikt spenn så nær reiret kan ikke aksepteres og det vil også komme sterkt i konflikt med hubroen og for rovfugltrekket som blant annet passerer rett over denne toppen.

Litteratur:

Bruken av litteratur i NVEs grunnlag er selektiv. Igjen er den beste argumentasjonen fra vår side å referere til NVEs egne saksopplysninger i vedtak om konsesjon. Fra vedtakspapirene side 52 kan vi lese: "Andre undersøkelser, fra blant annet USA og Spania, viser at det kan være en betydelig risiko for fuglekollisjoner ved enkelte vindkraftverk. Disse undersøkelsene har imidlertid en begrenset overføringsverdi til norske forhold, ved at andre arter blir berørt og at naturforholdene er annerledes". Her bekreftes det at det fra en rekke land er dokumenterte konflikter med trekkende fugl, men man velger å bagatellisere dette, og si at det ikke er overførbart til Norge av ulike grunner. Etter vår mening er det ikke grunnlag for å si at konklusjonene fra disse studiene ikke er overførbare til norske forhold. Så lenge det ikke foreligger dokumentasjon for at de ikke har overføringsverdi, er det mer nærliggende å konkludere at disse studiene tvert i mot indikerer tilsvarende risiko også her. Dette viser også helt klart at det er behov for mye grundigere undersøkelser før konsesjoner gis i Norge. Sammen med Svåheia vindkraftverk vil Egersund blokkere trekkveien fra ytre kyst og videre 8 kilometer inn i landet. Konsekvensene av dette for trekkende fugl er uvisst, men basert på eksisterende kunnskap mener vi at sannsynligheten for skade er betydelig, ikke minst siden det samlede vindkraftverkarealet vil strekke seg nesten fra ytre kyst og langt inn i landet.

Avslutning:

Den bit for bit behandlingen av konsesjonssaker for vindkraftverk NVE bedriver, og hvor ”Fylkesplan for vindkraft i Rogaland” gang på gang blir tilsidesatt er etter vår oppfatning helt uakseptabel. Fylkesdelplanen utgjør per i dag det beste forsøket på å få til en samlet vurdering i forhold til vindkraft i Rogaland, selv om datagrunnlaget for denne planen kan forbedres. Med en så omfattende utbygging av vindkraft i Rogaland som de ulike meldingene og konsesjonssøknadene i fylket kan innebære, burde det vært gjennomført en skikkelig strategisk konsekvensutredning (ref. EU-krav om strategiske konsekvensutredninger). Fylkesdelplanen var på en måte et forsøk i riktig retning i forhold til en strategisk konsekvensutredning. NVE velger suverent å se bort fra denne, men gjør ikke noe for å få til en forbedret strategisk konsekvensutredning.

 

For NOF Rogaland                                                 

Martin Eggen                                                    

 

For Naturvernforbundet i Rogaland

Eirin Hivand Haneberg

Konsesjon fra NVE

emneord Emneord: hubro rødlista vindkraft

kommentarer Kommentér nyheten