BirdLife Trøndelag

Blant annet inngikk det i mandatet å foreslå hvordan arbeidet for å følge utviklingen til Norske sjøfuglebestander burde legges opp og gjennomføres. Arbeidsgruppen la frem sin utredning i januar 1978. Den foreslo bl.a. at det skulle opprettes et system for undersøkelse av bestandsvariasjoner hos overvintrende sjøfugl langs Norskekysten. Basert på den kunnskapen som forelå ble følgende områder foreslått som faste kontrollområder; Lista, Jærkysten, Smøla, Trondheimsfjorden, Tarva, Vega, Tromsøområdet og Varangerfjorden. Med bakgrunn i dette ble ”Sjøfuglprosjektet” opprettet av Direktoratet for naturforvaltning som et tidsbegrenset prosjekt (1979-1983).

En tok i første rekke sikte på å få med områder som hadde gode overvintrende bestander av; islom, gulnebblom, gråstrupedykker, ærfugl, praktærfugl, stellerand, havelle, og sjøorre. Grunnen til dette var at man antok at Norskekysten hadde bestander av betydning i europeisk sammenheng for disse artene, samtidig som de er vanskelige å overvåke på hekkeplassene. Vintertelling av sjøfugl startet allerede på 1960-tallet. I 1976 ble det utvidet til å gjelde hele Trondheimsfjorden, som i dag er det største av alle overvåkningsområdene.Tellingene dekker hele sørsida av Trondheimsfjorden og noen utvalgte deler av nordsida.

NOF-avdelingene i Trøndelag har ansvaret for tellingene. I 1988 ble det foretatt en viss reduksjon i antallet faste lokaliteter, da en del av lokalitetene på nordsida fjorden ble tatt ut. Fjorden ble opprinnelig delt inn i 50 områder. Senere fant en det nødvendig å dele disse inn i del-lokaliteter.Standardisering har vært en sentral målsetting under gjennomføring av disse tellingene, slik at reelle sammenligninger mellom år skal være mulig.

Tellingene foregår ved at man teller fra de samme tellepunktene fra år til år, fortrinnsvis med de samme mannskapene og helst under gode værforhold. Tellingene blir utført ca. første helgen i februar hvert år avhengig av værforholdene. Tellingene foretas med kikkert og teleskop, og alle fuglene kjønns- og aldersbestemmes hvis mulig.Resultatene føres på egne skjema og overføres til sjøfugldatabasen ved NINA for videre bearbeiding.

Trondheimsfjorden er et av de viktigste overvintringsområdene i landet for marine ender, spesielt ærfugl, og har også viktige bestander sjøorre, havelle, kvinand og stokkand. I løpet av overvåkingsperioden (1977-2000) er den mest påfallende tendensen den dramatiske nedgang i overvintringsbestanden av ærfugl, som er halvert. Årsaken til dette er ukjent. Også overvintringsbestandene av sjøorre og teist har gått tilbake, mens bestandene av storskarv og gråmåke har økt. For de andre artene er det ikke observert vesentlig endringer.

Det skal bli interessant å se om denne tendensen har fortsatt når de nye observasjonene (2001-og nyere) blir tolket.

Mvh

Torstein Myhre
Koordinator Nord Trøndelag