Forsiden
Du er her: Forsiden > Organisasjonen > Ærfuglen studeres i Vest-Agder
  Siste nytt    Om oss    Bli medlem    Tillitsvalgte    Lokallag    Kalender    Tidsskrift    Kontakt oss    

Ærfuglen studeres i Vest-Agder

Av Knut Olsen (15.01.2015)

Ærfuglen sliter med å opprettholde hekkebestanden langs Vest-Agders kyst. Blant annet så er hekkebestanden i et overvåkingsområde i Farsund halvert bare i løpet av det siste tiåret. Nå tas nye metoder i bruk for å forsøke å finne ut mer om ærfuglen og årsakene til bestandsnedgangen.

KC med lyslogger

Ærfuglhunn med fargering KC og lyslogger. (Opphavsrett: Klaus M Torland) Større bilde

NOF avd. Vest-Agder har overvåket ærfuglen i Vest-Agder siden algeinvasjonen i 1988. Frem til nå er Farsund kommune best undersøkt, hvor det blant annet er gjennomført årlig opptelling av hele hekkebestanden siden 1988. De første 15 årene var bestanden i vekst, men i løpet av det siste tiåret så er bestanden halvert igjen. I områdene øst for Lindesnes er det færre kvantative data, men også her kan det virke som om ærfuglen sliter.

På Lista undersøkes hekkesuksess årlig. Her er det i underkant av én unge som kommer på vannet per reir, selv om ærfuglen her legger gjennomsnittlig 3,65 egg i hvert reir. Nærmere 60 % av disse ungene vokser imidlertid opp til flyvedyktig alder. Hekkesuksessen gikk betraktelig ned frem til midten av 90-årene, men de siste 20 årene har det ikke vært de store endringene.

Til tross for 20 år med noenlunde stabil hekkesuksess så har altså økningen i hekkebestand frem til begynnelsen av 2000-tallet nå blitt snudd til en betydelig reduksjon. Dette har fått oss til å lure på om det har skjedd endringer i ærfuglens overlevelse det siste tiåret. En indikasjon på at alt ikke er helt som det skal være er at andelen fjorårs hanner (2K) har blitt redusert fra 25-30 % på slutten av 1980-tallet til bare 5 - 10 % i de senere år. Dette kan tyde på dårlig overlevelse den første vinteren.

Vi vet fremdeles alfor lite om Vest-Agders ærfugler, for eksempel hvor de oppholder seg utenom hekketiden. Det er antatt at de fleste trekker til danske overvintringsområder. Sikker informasjon er imidlertid viktig for å få innsyn i status og fremtidsutsikter, og for bærekraftig forvaltning. For å finne ut mer om dette så har nå 38 ærfugl i Mandal og Lindesnes blitt utstyrt med lysloggere.

Prosjektet inngår i et nytt forskningsprosjekt, SEATRACK, som administreres av Norsk Polarinstitutt. Sjøfuglgruppa i NOF avd. Vest-Agder gjennomfører feltarbeidet i Vest-Agder. En vil studere fuglenes vandringer i større detalj ved bruk av små sporingsenheter, såkalte lysloggere, som festes til fuglen med en fotring. Loggerne lagrer løpende data om lysintensitet som brukes til å beregne fuglens daglige posisjon. Metoden forutsetter at fuglene gjenfanges for å laste ned dataene.

Det er voksne rugende ærfuglhunner som har blitt utstyrt med slike lysloggere. De fleste sjøfugler vender tilbake til den samme hekkeplassen år etter år, og vi antar at dette også gjelder for ærfuglene. Dette gir oss forhåpentligvis mulighet til å gjenfange disse fuglene i de kommende hekkesesongene.

Lysloggerteknologien vil blant annet gi mulighet til å identifisere de viktigste fjærfellingsområder, trekkruter og vinterområder, hvilke miljøtrusler bestanden kan være utsatt for, bestandstilhørighet, generell miljøforhold og fuglenes responser på klimaendringer.

Les mer om ærfuglen i overvåkingsområdet i Farsund i vedlagte rapport.

Les rapport (PDF)

emneord Emneord: lyslogger ærfugl